Rapport fra forbundets ledermøte 2015

NAIF logo

I helgen som var, altså 20-22.november, foregikk forbundets årlige ledermøte. Der samles mange av de som har lederverv i forbundet og klubber tilknyttet amerikansk fotball. Hva foregår på en slik samling, og hva foregikk på årets utgave? Undertegnede, som var tilstede i år, gir deg et innblikk i det her.

Vi skal ta deg med på en reise gjennom programmet for ledermøtet fra dag til dag, og vi gjør det i den rekkefølgen det foregikk under årets samling. Samlingen foregikk på Scandic Park Hotell i Sandefjord, og tilsammen 17 av landets klubber møtte opp for å diskutere viktige temaer med forbundets amerikansk fotball-ledere, utvalg og administrasjon.

 

FREDAG 20.11.15

Årets ledermøte foregikk offisielt på lørdag 21.11 og søndag 22.11. Allerede fredag samlet imidlertid seksjonsledelsen for amerikansk fotball i NAIF en god del av klubbene. Da var det nemlig et eget møte for klubbene med lag i Eliteserien og 1.divisjon.

 

Ledende spørsmål, ærede dommer!

Utgangspunktet -om vi skulle stolt på agendaen- var et ønske om diskusjon rundt hvordan man skal forhindre frafall på toppnivå (noe man har opplevd ved flere tilfeller de siste årene – Eliteserien har gått fra 7 til 4 lag i perioden 2013 til 2016) samt sikre etterveksten. Noe særlig mer spesifikk var ikke agendaen, utover indikasjoner om at man skulle innom endringer i §8-1 og §8-2 i Kampreglementet (KR) som bl.a. omhandler reglene for utenlandske spillere og trenere. Det var på forhånd sendt ut et utkast til nytt Kampreglement, som indikerte ganske drastiske endringer i de nevnte paragrafene. Vi så for oss en rundebordskonferanse hvor hver av klubbene kom med sine generelle tanker rundt emnet som de var innkalt til å diskutere, før man deretter samlet trådene og inkluderte de nevnte paragrafene som en del av dette.

Slik ble det ikke. Forbundet hadde tydeligvis en agenda for møtet som virket å være noe mer orkestrert enn det den utsendte agendaen indikerte. Man startet med et utkast til sluttspillet i serieoppsettet, og brukte det som argumentasjon for en av de foreslåtte endringene i KR, nemlig den som sier at man går fra å kunne ha 4 profesjonelle spillere til å kunne ha 2. Dette var naturligvis et ledende grep for å sikre hvor stemmene skulle gå hen senere på kvelden, når man stemte over endringsforslaget.

Nå var det nok allerede før møtet en ganske stor sikkerhet rundt at det ville være et flertall for akkurat denne endringen, men selv med innledningen til diskusjonen ble det en omfattende diskusjon med forskjellige synspunkter fra en rekke hold. Det finnes både fordeler og ulemper med endringen. Undertegnede står solid plantet på det ene synspunktet i akkurat denne diskusjonen, men dette er ikke tenkt å være et saksinnlegg om enkeltsaker – derfor nøyer jeg meg med å konkludere at flertallet bestemmer selv når de tar feil… 😉

 

Amatør eller proff?

Det var imidlertid andre punkter rundt endringene i §8-1 som skulle fange mer av oppmerksomheten, og det ble timer med diskusjon om bl.a. definisjonen rundt hvem som er en amatør eller ei. Om vi skal oppsummere i noen få setninger, så vil det som står igjen være dette: Det er et mål for norsk amerikansk fotball å være inkluderende og bistå til integrering, men det er ikke rett frem hvis man samtidig skal unngå å ha smutthull knyttet opp til forskjellen mellom hvem som er profesjonelle spillere og hvem som er amatører.

 

Tid til å reagere

Et viktig poeng som dukket opp fredag, var et ønske om at endringer i KR ikke bør gjelde allerede fra kommende konkurranse-sesong, men fra påfølgende; altså at endringer vedtatt senhøsten 2015 ikke gjelder for 2016, men for 2017. For alle som tar endringsgrep i off-season bør årsaken være åpenbar; man driver med forberedelser og tar kontraktsmessige grep uten å vite hvilke regler som gjelder kun måneder etterpå. Man kunne selvsagt unngått å ta disse grepene i påvente av et nytt Kampreglement som publiseres i desember hvert år, men spesielt ved trener- og spiller-ansettelser havner man da i en bakevje i et marked hvor det er konkurranse. Så lenge det faktisk er lov å ta slike grep, så bør reglene hensynta dem slik at grepene kan tas best mulig, ikke forsøke å forhindre noe som samtidig er tillatt. Vi har ingenting å tjene på at norske klubber mislykkes i noe av det de foretar seg innenfor rammene av regelverket, heller ikke dette.

Når det gjelder §8-2, så ble det ikke tid til noen diskusjon rundt denne på fredag, og når møtet ebbet ut like før midnatt etter å ha pågått siden kl. 18, så var den som dugg for solen.

 

LØRDAG 21.11.15

Kl. 10:00 lørdag begynte ledermøtet offisielt. Da hadde også de klubbene som ikke har lag i Eliteserien eller 1.divisjon møtt opp. Forbundets seksjonsledelse innledet med en oppsummering av året som har gått, og da snakker vi altså 2015. Deretter snakket man litt generelt om de største utfordringene slik de sees fra forbundspalasset. Sistnevnte er noen kontorer på Ullevål, og ellers hjemme hos ildsjeler foran PCer og laptoper slik som de fleste andre som tar på seg frivillige verv.

 

Handlingsplan – et viktig verktøy

Deretter var det tid for en gjennomgang av forbundets handlingsplan for seksjonen amerikansk fotball i de to kommende årene: 2016 og 2017. Planen slik den ble presentert, består av noen hovedpunkter:

  • Ungdom
  • Organisasjon
  • Balanse mellom bredde- og toppidrett
  • Fair play

Under hvert av disse hovedpunktene foreligger det en rekke mer konkrete tiltak som er konkretisert med både overordnet innhold, personer ansvarlig, og tidspunkt tiltaket er tenkt gjennomført.

Det er ikke tilfeldig at ‘ungdom’ stod først i handlingsplanen. Et gjennomgående tema var nettopp våre yngste utøvere og tilrettelegging både for vekst og kvalitet for disses vedkommende. Forbundet har bestemt seg for dette som et satsingsområde. I grunn er det pussig at få særforbund innen idretten går ut og sier «vi skal satse på 35-åringene!»; man skulle nesten tro at det ikke var så populært å presentere til NIF m/venner som det er om man blir kikket i kortene og det står «barn og de derre unge» på menyen.

Underveis ble også seksjonen amerikansk fotball sin nyansatte sportssjef, Jørgen Benestad-Johansen, presentert. Han benyttet anledningen til en gjennomgang av egen bakgrunn og rolle. Vi gjorde et intervju med ham i etterkant av at lørdagens program var avsluttet, og det finner du her.

Ledersamlingen 2015 b - foto JM Henriksen

Jørgen Benestad-Johansen gjennomgår utviklingen i antall spillere.

U19 – helgens heftigste debatt?

Et av temaene som virkelig fikk temperaturen opp i rommet, var U19. Dette er det eldste juniornivået vi har i Norge, og et nivå vi har hatt seriespill for siden 1994. Allikevel har U19 opplevd en markant tilbakegang i antall deltakende lag de siste årene. Forbundet stilte spørsmål til salen om hva man mente skulle til for å gjøre noe med det, og da var spetakkelet i gang. Skjønt; spetakkel og spetakkel, Fru Blom. Det ble en solid debatt, hvor det som viste seg å være majoriteten påpekte hvilken vekst man har opplevd på U17 ved å gå ned fra 11-manns til 9-manns fotball, mens mindretallet påpekte verdien i at man har ihvertfall ett juniornivå hvor man har en mer elite-lignende satsing. Dette skal visstnok 11-manns representere kontra 9-manns, og med den delsetningen røper vel undertegnede sitt ståsted i debatten. Jeg lar det derfor ligge, og konkluderer med at det var en god og lang debatt som til slutt endte med en avstemning. Der var det soleklart flertall for å gå fra 11-mannsfotball til 9-manns nå, med et mål om å kunne tilby 11-mannsfotball på U19-nivået igjen når antallet lag i seriespill tilsier det.

Debatten er forøvrig gjengitt i svært korte trekk; den foregikk i lang tid, og det lar seg ikke gjøre å gjengi alle partsinnleggene i detalj her.

 

Grant Teaff, hvor er du?

Trenerutdanning ble også diskutert. Eller egentlig ikke; den ble først og fremst informert om. Det var ikke noen rasende debatt hvor sinte ledere ønsket å forhindre trenerutdanning, så sjansene for at det skulle ta helt av var liksom ikke tilstede. Derimot ble tanker om å danne en trenerforening godt mottatt. Undertegnede kan forøvrig meddele at han er betalende medlem av en norsk trenerforening innen norsk amerikansk fotball allerede, ettersom jeg betalte kontingenten i nyopprettede Norwegian Coaches Association (NCA) allerede i 1997. Nuvel, jeg røper vel ingen hemmelighet når jeg forteller at medlemsskapet mitt i AFCA har gitt litt mer i retur enn medlemsskapet i NCA. Men en ting kan sies: Om noen tar stafettpinnen og begynner en aktiv og seriøs innsats for å opprette en norsk trenerforening innen amerikansk fotball; ta kontakt med Amerikansk Fotball! Vi har en wordpress-løsning på eget subdomene til amfotball.com som venter på foreningen, om det skulle være ønskelig.

 

 

Landslaget – ja takk, begge deler

Landslaget skulle vise seg å være et tøffere tema. Her hadde forbundet lagt opp en plan for veien videre. Dette ba de om tilbakemeldinger på, og etter noen innledende tilbakemeldinger som tildels støttet forbundets valgte vei, tok debatten fyr. Når alt var sagt (og det var ikke rent lite), viste det seg å være et flertall for en litt annen retning. Vi noterer oss at seniorlandslaget består, og at man samtidig oppfordret forbundet til å inkludere yngre alderstrinn i treningsleire og tilsvarende samlinger, slik at alle alderstrinn fra U17 og oppover er ivaretatt i en eller annen form av landslagsprogrammet.

Ledersamling 2015 - foto Edvin Jenssen

Fair play å ta bilder fra bakerste benk! Foto: Edvin Jenssen

La oss alle være venner!

Holdingsskapende arbeid, under den helnorske betegnelsen ‘Fair play’ var også en del av agendaen. Her var diskusjonen eksepsjonelt bred – fra svært overordnede tanker om hvordan vi alle skal være venner (vi kan røpe at flere av Eliteserie-lagenes utsendte nok gjerne ser mer intensitet på banen enn at alle klapper hverandre på ryggen etter hvert spill, og det kom til uttrykk i form av hevede øyebryn i denne diskusjonen), til retningslinjer knyttet til amerikansk fotball-spesifikk etikk, og ned til noe så konkret som hvordan en liste over utøvere som har utført et Anti-Doping Norge-kurs skal overleveres forbundet. Vi noterer oss ellers at diskusjonen rundt holdningsskapende arbeid førte til en fin tur ned «memory lane» (hit til NoAFFs Debattside), og dermed var tonen satt for utveksling av morsomme historier seinere på kvelden.

 

Serieoppsett & di

Tradisjonen tro ble forslag til serieoppsett delt ut helt på tampen av lørdagen. Det er da noe man tar med tilbake på hotellrommet, samt ringer, mailer eller på annet vis diskuterer med klubbkollegaer, med mål om å gi nødvendige tilbakemeldinger når en gjennomgang tas på ledermøtet søndag.

En rekke andre temaer ble også diskutert på en innholdsrik lørdag, men vi skal ikke gå mer i detalj, annet enn å si at det var gode innspill fra salen, og gode tanker fra seksjonsledelse, utvalg og ansatte i forbundet.

 

Ingen skandaler denne gangen heller…

I etterkant av det faglige programmet var det tid for en felles middag, og deretter endte kvelden i gjenfortelling av mange morsomme historier og utveksling av både sportslige og utenomsportslige synspunkter. Dessverre ble det ingen skandaler å skrive om for Amerikansk Fotball, og vi sørget naturligvis for å ha personell som ikke ga seg før alle de andre hadde forlatt lokalene. Ikke at vi jaget dem ut, men man driver ikke en webside som denne uten å ha begrenset behovet for søvn ned til det mer minimale.

 

SØNDAG 22.11.15

Selv om det ble sent for mange av møtedeltakerne lørdag kveld/natt, så var stort sett alle på plass tidsnok søndag morgen, og de som ikke var tidsnok kom få minutter etter møtestart.

 

Serieoppsett og tidenes roligste gjennomgang av det

Man begynner gjerne søndagen med å kikke på hvilke innvendinger og utfordringer klubbene har rundt serieoppsetts-forslaget som foreligger. Noen var det denne gang også, men de var ikke mange. Flere av dem lot seg også løse på sparket og gjennom samtaler i rommet, og dermed fikk administrasjonen i forbundet en gledelig overraskelse – tidenes kanskje minst slitsomme gjennomgang av et serieoppsett. Forbundet skal ha ros for utkastet de la for dagen; det var jo tross alt innholdet i det som sørget for at gjennomgangen ble som den ble!

Vi skal legge til at det ikke er slik at serieoppsettet stemmes over på ledermøtet. Derimot er det sterkt ledende for hva som blir det endelige oppsettet, og som publiseres i midten av desember. Vi mistenker at det har store likheter med det klubbene fikk se under ledermøtet, men avventer med å rapportere om det inntil endelig serieoppsett foreligger. Litt kan vi allikevel røpe: Det blir en Eliteserie, en 1.divisjon, en 2.divisjon og en U17-serie til våren. Det i motsetning til 2015, hvor det var to divisjoner for senior herrer, ikke tre som det blir nå.

 

Budsjettgjennomgang

Etter den befriende enkle gjennomgangen av serieoppsettet, som vi ikke tror at skyldtes slitne hoder etter kvelden før, var det på tide med en kikk på forbundets budsjett. Vi sier forbundet, men mener seksjonen for amerikansk fotball, så er det nevnt for n’te gang.

Ledermøtet tar ingen avgjørelser rundt budsjettet, det er det årsmøtet som gjør. Derimot var det en grei innsikt i status på det økonomiske rundt forbundets aktiviteter. Noen spørsmål ble det, og noe justering av poster ble det faktisk også underveis, om enn av mindre summer. Vi noterer oss at det ikke er gratis med dommere, og vi noterer oss at dommere fortsatt er kjekke å ha flyvende rundt i vårt langstrakte land for å sørge for at kampene blir avviklet som de skal.

 

Hva – må vi betale noe også?!?

Forbundets pengesekk kommer i stor grad fra medlemmene, dét er ikke noen hemmelighet for flere enn de ytterst kunnskapsløse. Derfor var det ingen overraskelse at man også kom inn på forskjellige summer som klubbene og disses medlemmer betaler til forbundet. Dette gjelder lisenser og serieavgifter, hvor det var foreslått en liten endring i sum på de fleste av dem, og en større endring i sum på serieavgiften for 1.divisjon (vel…endring fra ikke-eksisterende til en sum, ihvertfall) og Damer.

Det ble noe diskusjon på dette punktet, og et viktig argument som ble nevnt, var at det er summen av alt man (som spiller) må betale som utgjør den økonomiske byrden man som forbund og klubb må tenke over at er lagt på spilleren. Altså; om forbundet øker hva de krever, så minsker handlingsrommet klubben har til å innhente midler fra sine medlemmer til klubben. Det gjelder uansett om forbundet krever direkte fra spiller eller fra klubb, fordi pengene til klubben også kommer fra nøyaktig den samme spilleren som betaler lisens til forbundet.

Poenget ble nok tatt av forsamlingen, men samtidig var økningen av en slik art at langt de fleste klubbene ikke så det som en tungtveiende årsak til ikke å heve lisensen noe og serieavgiftene noe. Det var et overveldende flertall for forbundets forslag til justeringer av lisenser og serieavgifter.

 

Reiseutjevning – alltid et kjekt konsept å forstå

Den største økonomiske diskusjonen kom allikevel til å gå på en reiseutjevning som forbundet har tilrettelagt for at landets nordligste lag, Tromsø Trailblazers, ikke skal få tidenes flyregning for å delta i serie – og samtidig at de som reiser til Tromsø for å spille kamper ikke skal ta knekken av summen det koster å komme seg dit med et amerikansk fotball-lag.

Nå er det imidlertid slik at det ikke er gratis å komme seg fra Trondheim til Haugesund med fly heller, eller mellom en rekke andre norske byer som har lag. Hva er så forskjellen når det gjelder nettopp Tromsø? Jo; de er betydelig lengre vekke enn samtlige andre lag er i forhold til hverandre – man kan ikke velge alternative reisemåter og fremdeles være i en realistisk virkelighet. Et annet poeng er kombinasjonen av at Tromsø er nye og den geografiske isolasjonen kontra andre norske lag. Et tredje poeng -og det undertegnede synes er soleklart viktigst- er at det er strategisk viktig å spre idretten over hele landet. Da må vi ta grep for å sikre et tilbud som sørger for økt vekst over tid også i vår nordligste landsdel.

Akkurat det sistnevnte er i ferd med å skje; Harstad Corsairs er nyopprettet, men allerede medlemmer av forbundet og på vei mot noe mer. Norge, Sverige og Finland snakker dessuten sammen, slik flere av klubbene «der oppe» også gjør, om et potensielt seriespill for de nordligste lagene i alle våre land. Et slikt regionalt men samtidig internasjonalt seriespill vil kunne forbedre situasjonen og samtidig ivareta klubbene i nord i denne tidlige fasen av det vi alle håper blir en vekst som etterhvert endrer problematikken.

Grunnen til at dette ble en stor diskusjon lå nok mye i at ordningen ble drastisk endret fra fjoråret, hvor den «kun» traff 2.divisjonsklubbene – det vil si de som hadde lag på samme divisjonsnivå som Tromsø. Det nye forslaget tilsa at kostnadene skulle spres på alle klubber med lag på seniornivå for herrer, det vil si uavhengig av om klubbens seniorlag er i Eliteserie, 1.divisjon eller 2.divisjon. Dermed var det også langt flere som kunne ha et synspunkt basert på hvordan de selv «rammes» av en ekstra utgift.

I fjor ble forøvrig reiseutjevningen diskutert før serieoppsettet ble levert ut, i år ble den diskutert etter. Det kan tenkes at klubber ikke var like positive til den i år fordi de i år visste at den ikke ville gagne dem, mens de i fjor potensielt ville kunne trenge den.

Et poeng som dukket opp i debatten, var at forbundet selv bidrar med lite i ordningen – mesteparten av summen kommer direkte fra klubbene. Ettersom forbundet er det organisasjonsleddet som bør ha det overordnede strategiske fokuset for hele landets beste, så virker det langt mer naturlig at pengene hentes derfra. Og ja; mange av de midlene kommer selvsagt fra «grasrota» uansett, men det er noe med symbolikken (og synligheten…) rundt hvem som tar ansvaret for vår nasjonale vekst.

Forbundets forslag ble til slutt vedtatt, men med essensen av avsnittet ovenfor som en klar tilbakemelding til seksjonsledelsen om å gruble på til neste forslag om reiseutjevning.

 

Kampreglementet – alle dokumenters mor

Til slutt var det duket for det vi alle hadde gledet oss maksimalt til, men som pussig nok ble satt til slutt, og dermed havner i tidsnød: Endringer i Kampreglementet. Det er mulig de største trekkplasterne er til slutt på festivaler, men dette kunne blitt litt som når Justin Bieber søler vann på scenen; 1 sliten låt og så må alle gå hjem.

Heldigvis var flere av møtedeltakerne godt forberedt på tematikken, og dermed gikk det på et vis allikevel. Noen av punktene var allerede diskutert tidligere på ledersamlingen, noen var av en slik art at de glatt kan passere, og i andre tilfeller ble avstemning om innhold i endring (vs. at innholdet forblir uendret) gjennomført effektivt. Man fikk samtidig kommet til orde med synspunkter, og for de fleste ble behovet for effektivitet oppfattet såpass godt at utsagnene som kom var klare og konkrete.

Noen endringsforslag til forbundets (eller Serieutvalgets, Dommer- og Regelutvalgets, etc.) endringsforslag dukket også opp, og i flere tilfeller var disse såpass gjennomtenkt i forkant at de kunne presenteres som tekster man kunne stemme over – enten som motpart til forbundets forslag, eller som erstatninger for forbundets forslag og da opp mot nåværende tekst. En del justeringer ble det, både i Kampreglementet og i det dokumentet som heter ‘vedlegg til Kampreglement’.

Vi skal ikke gå inn på detaljene her – de dukker opp i det nye Kampreglementet om under en måned. Vi nøyer oss med å si at det finnes mange kloke hoder der ute som forsøker å ivareta både våre felles interesser og sin klubbs interesser på best mulig måte. Noen med mer overvekt av det førstnevnte enn det sistnevnte, og noen med klar overvekt av det sistnevnte. Det er summen av våre felles bidrag som sikrer at det stort sett er de felles interessene som kommer best ut av det, og det er det amerikansk fotball i Norge er tjent med.

Ledermøtets siste seanse ble noe for kort. Ved en gjennomgang av papirene i kjølvannet av samlingen noterer jeg meg at enkelte punkter rundt Kampreglementet som hadde fortjent mer oppmerksomhet og forståelse, forble mørklagt. Med mindre tidsnød kunne akkurat det vært bedre ivaretatt. De største sakene, eller ihvertfall kjepphestene, fikk imidlertid den oppmerksomheten de fortjente.

Ledersamlingen 2015 c - foto JM Henriksen

Det ble mange timer, men i stor grad nyttige timer. Bra arrangert, bra diskutert!

OPPSUMMERT

Når mange ivrige ildsjeler med klare tanker (og av og til ikke fullt så klare tanker) møtes for å diskutere det de brenner for, så vil det nødvendigvis kunne være noen nyanser i synspunkter, og det blir gjerne diskusjoner. Det som kan være simpelt å avgjøre i en persons hode, og gjerne simpelt i motsatt retning i en annen persons hode også, blir ofte mer komplekst i møtet med andres utfordringer omkring samme punkt. Det er gjerne slik det er på et ledermøte, men årets utgave var ingen kamparena.

Riktignok var det flere springende punkt som endte med noens skuffelser og andres gleder, og vice versa for de samme personene på andre punkt, men tonen og dialogen var neppe avskrekkende for noen. I det hele tatt foregikk samlingen i en konstruktiv ånd. Slik har det ikke alltid vært, og flere vi snakket med mener at det har vært en gradvis utvikling som peker i retning av en bedre dialog. Det er rart med det; om man møtes og blir kjent med mer enn svart-hvitt utgaven av noen, så blir det gjerne sånn. Det er en av årsakene til at disse møtene har sin misjon også utover avstemninger om endringer og serieoppsett. Det samler football-Norge.

Én kommentar

Legg inn en kommentar