Mariota vs. Winston og VM i Overreagering

Du har kanskje fått med deg at 2015-draftens første- og andrevalg møttes på søndag og i så fall har du kanskje også fått med deg at Marcus Mariota spilte en glimrende kamp mens Jameis Winston var horribel. Ifølge Frank Schwab hos Yahoo Sports var Mariota “perfect” mens Winston var “inept” (udugelig). Fulgte du med på twitter utover søndagskvelden slik noen av oss hos Amerikansk Fotball gjorde, fikk du nok også med deg noen av reaksjonene som strømmet inn i kategorien “Mariota er den neste Peyton Manning”/”Winston største ‘bust’ siden JaMarcus Russell”. De fleste forstår, akkurat som Frank Schwab innrømmer i artikkelen, at å konkludere etter én NFL-kamp er ren idioti. Dessverre er det ikke alle som leser Frank Schwab, men leser svada som for eksempel James Bennetts spalte i The Daily Herald i stedet.

Winston: Nei, han hadde ikke en like god dag som Mariota. Det er riktig det.

Jeg har tidligere skrevet om hvordan myter kan oppstå i media ved feil bruk av statistikker. Etter Mariotas prestasjon på søndag er de statistikkene som oftest siteres hans QB rating og 4 touchdown-pasninger. For James Bennett er dette nok til å slå fast at:

“Marcus Mariota will be a better NFL quarterback than Jameis Winston”

Ok, James Bennett har faktisk et annet argument for hvorfor han kan konkludere så tidlig;

“Mariota looks more promising than Winston, I think, because of his athleticism, leadership and short-passing game.”

Han går så videre over til å sammenligne Mariota med Peyton Manning og Andrew Luck – forøvrig uten noen form for analyse – og Winston med Ryan Leaf og Robert Griffin III.

“Regardless, the two will be remembered forever as the top two picks in the NFL draft and will draw continual comparisons, similar to when Peyton Manning and Ryan Leaf were chosen 1-2 in 1998 and Andrew Luck and Robert Griffin III in 2012.

 

So let’s start the comparisons. So far, Mariota looks more like Manning and Luck, both of whom developed into stars. And so far, Winston looks more like Leaf and Griffin, both NFL busts.”

Hvorfor slike sammenligninger skal ha noe som helst relevans for om Winston og Mariota lykkes i NFL eller ikke, er for meg uforståelig og en type tullejournalistikk jeg aldri kommer til å skjønne at man blir betalt for å gjøre.

Det som er merkelig, og gjør denne artikkelen enda mindre intelligent, er at James innrømmer at Winston hadde et mye dårligere utgangspunkt enn Mariota:

“As promising as Sunday’s game was for Mariota, it could not have gone worse for Winston. He was selected by the worst team in the NFL, for starters, then he had to face a revamped defense designed by coaching legend Dick LeBeau, the Titans’ new defensive coordinator.”

For å benytte oss av James Bennetts logikk; andre Quarterbacker som ble draftet av dårlige lag og hadde en dårlig start på sin NFL-karriere? Troy Aikman, Vinny Testaverde og Terry Bradshaw for å nevne noen.

 

Litt realisme inn i debatten

Det finnes åpenbare problemer med Bennetts artikkel og jeg skal ikke liste opp alle her, men for å nevne noen;

Han sammenligner Winston med Griffin III; Griffin III startet veldig bra og er én av få rookie QBs som oppnådde en perfekt QB rating (158.3). Han var i 2012 rangert  som den 9.beste Quarterbacken i ligaen av PFF, hadde den 6.beste QBR (ESPNs egen QB rating) og hadde den 6.beste EPA og 10.beste WPA hos AdvancedFootballAnalytics (for mer om disse statistikkene, se her). Derfor er det Mariota som bør sammenlignes med Griffin III om vi skal følge den samme tynne logikken.

Robert Griffin III fremhever også et annet problem, nemlig å bedømme nye NFL Quarterbacker i de første to sesongene. I en QB’s rookie-sesong handler det meste om å lære angrepet, spilleboka og at alt går mye, mye fortere i NFL enn de er vant til fra College. Spillet må “slow down” som er et mye brukt begrep med god grunn. Det betyr at det de ser foran seg må gå fra å være et kaos i 110 km/t til noe de har kontroll på og kan mestre. For noen tar dette lang tid, mens andre kan være langt mer forberedt på det. Men når vi snakker “rookie mistakes” kommer de ofte her.

En måte å sørge for at rookie QBs kan levere noe godt spill allerede i sin første sesong, er å forenkle spillet. For eksempel kan man gi en QB kun ett read (det vil si at han kun trenger én forsvarsspillers bevegelser eller en rutekombinasjon som i praksis gir ett valg å ta) og spille mye korte, kjappe pasninger som forhindrer pass rush. Dette så vi mye av fra Titans på søndag.

I deres andre sesong begynner man, med normal fremgang i sesong 1, å lære å lese forsvar og anticipation, en nøkkelegenskap i NFL. Anticipation vil si at man klarer å beregne om en receiver vil bli åpen eller ikke før receiveren gjør sitt break i ruta han løper. Man må kunne lese om det vil være en luke å kaste i før den luken åpner. På grunn av tempoet i NFL må pasningen være på vei før vinduet åpner seg. Om en receiver allerede er åpen er det ofte for sent å kaste til han. Derfor sier det mye om Buccaneers pass coverage på søndag at Mariota ofte hadde vidåpne mottakere og at disse ikke ble dekket opp før Mariota hadde fått levert pasningen til de. Dette er en stor omlegging fra college, spesielt om man ikke har spilt i et pro-angrep, og det tar derfor tid å utvikle.

Derfor finnes det en uskreven regel (så uskreven at jeg ikke kunne finne riktig kilde i mine NFL-bøker) at man ikke bedømmer en ny NFL QB før hans tredje sesong. Så sant han får tid til å utvikle seg og ikke blir kastet på dør i sesong 1 eller 2, er det først da han skal være NFL-klar. Problemet er at i dagens moderne medieverden hvor en NFL-touchdown blir rapportert på twitter før live-bildene er kommet frem til Norge, har man ikke tålmodighet til å vente og gjøre grundigere analyser. Man kappes om å være først ute med synspunkter og nyhetssaker og dermed kan man være rask med å spre lite gjennomtenkte påstander med et altfor tynt grunnlag.

Videre kan vi se på Mariotas statistikk som sier at han hadde 209 pasningsyards på søndag. Helt grei statistikk i sin første NFL-kamp, men om man tar med at 117 av disse yardene kom etter mottak, det vil si mens receiver løper med ballen i hendene, blir bildet noe annerledes.

Til sist vil jeg også nevne at på søndag møtte Mariota et meget svakt forsvar hvor mye av det han gjorde på college fungerte. Når Titans’ fremtidige motstandere får studert søndagens kamp og lagt en kampplan etter det de ser, er det ikke sikkert denne typen angrep vil være effektivt spesielt mye lengre.

For Winstons del var søndagens kamp langt fra noen god NFL-debut. Han er et stort talent som i et dårlig lag kommer til å få en ustabil sesong. Man kan ikke forvente stort fra han i år, men må være tålmodig og ta sikte på at han kommer til å utvikle seg til å bli en franchise QB. Dette krever også at man bygger et bedre lag rundt ham.

Her hos Amerikansk Fotball er vi kanskje noe tregere med nyhetene, men til gjengjeld ønsker vi at det vi skriver også er mer fornuftig og gjennomtenkt. Alle artikler går derfor gjennom en kvalitetssjekk før de blir publisert, blant annet. Jeg skal derfor ikke gjøre noe videre analyse av verken Mariota eller Winston på nåværende tidspunkt; analysegrunnlaget (én kamp) er altfor tynt til å kunne si noe fornuftig så jeg håper å komme tilbake til dette litt senere i sesongen. Men jeg ønsket også å bringe litt mer fornuft til debatten og si at Titans-fans bør fortsatt holde bena godt plantet på bakken, mens Buccaneers-fans fortsatt skal være optimistiske.

Og, ikke minst, tålmodige.

Legg inn en kommentar