Hva kan vi lære av skjebnen til Gladiators?

Det verste støvet har lagt seg etter den lille bomben som gikk av i football-Norge da Kristiansand Gladiators meddelte at de trekker seg fra Eliteserien. Forbundet og de gjenværende eliteserieklubbene har kommet fram til en løsning for årets serie og vi kan nå se framover mot en ny sesong. Det er på tide å ta debatten: Hvorfor skjedde dette, hva kan vi lære av det og hvordan kan vi bygge en mer stabil serie i fremtiden?

Først og fremst: Dette er mine personlige meninger om saken og det er undertegnede som står for innholdet i denne kommentaren. Som leder i en klubb uttaler man seg ikke «som privatperson» men denne kommentaren er min egen og alt jeg skriver er ikke nødvendigvis representativt for hva alle i Trolls mener. Det er sikkert noen ulike oppfatninger om disse temaene også innad i Vålerenga Trolls.

Glads semi 2014 - foto Eivind Amdal

Hva nå? Spørsmålet Gladiators og resten av football-Norge stiller seg. Foto: Eivind Amdal

Når det gjelder hvorfor Gladiators havner i denne situasjonen er det sikkert flere utløsende årsaker, men jeg vil her først og fremst peke på det jeg ser som hovedårsaken til at det gikk som det gikk: Jeg mener Gladiators har saget over grena de satt på. Fallet ble bråere, hardere og raskere enn jeg tror noen hadde forutsett, men jeg har lenge ment at det opplegget Gladiators fulgte på veien til sitt første NM-gull ikke var bærekraftig. Gladiators har åpenbart feilet når det gjelder å ta vare på etterveksten og hadde allerede i fjor en alt for tynn stall av egne spillere. Man søkte å bøte på dette (og lykkes på kort sikt) ved å hente inn «leiesoldater» til å fylle på laget. Disse spillerne var gode, men på lang sikt mener jeg det har vært en dårlig løsning, da veien inn på seniorlaget for nye spillere har blitt desto vanskeligere. Sett utenfra virker det som det å forsterke laget på kort sikt har hatt negative langsiktige effekter.

Skal dette da bli en ny runde med diskusjon om importer eller ikke? Ja, men bare til dels. I Trolls har vi valgt en annen vei enn de øvrige lagene i eliteserien, og henter ikke inn profesjonelle spillere. Vi satser hardt på å utvikle våre egne spillere, ta vare på nye rekrutter og bygge på solide juniorprogram. Jeg er ikke så arrogant at jeg tror vi har rett svar på alt og at vår vei er den eneste riktige. Men jeg er helt overbevist om at for å lykkes på lengre sikt er det noen fundamentale sannheter man ikke kommer utenom. Her mener jeg det er mye å lære av Gladiators «rise and fall».

FNL Vikings vs Trolls 2014 - foto Max Emanuelson

Kan Trolls konkurrere med sin «Utvikling først»-tilnærming? Foto: Max Emanuelson

En «sannhet» som har blitt mer og mer tydelig for meg over mange år er at de viktigste spillerne på et amerikansk fotball-lag i Norge er de som ikke er startere. Hvorfor er disse så viktige? Å spille amerikansk fotball krever mye. Man må trene, både med laget og utenom, man må betale inn til klubbkassa, jobbe dugnad, bidra utenfor banen, i det hele tatt er det en lang liste. Å få spillere til å gjøre dette krever at spilleren er motivert. Sterkt motivert. Dersom veien inn til å få spilletid på laget blir for lang og oppgaven synes uoverkommelig vil mange falle fra. Utfordringen er derfor å motivere de som ikke er gode nok til å spille på toppnivå til å bli det. Starterne er der gjerne allerede og tar seg til en viss grad av seg selv. Siden norske klubber fortsatt i stor grad er avhengig av spillernes økonomiske bidrag i form av kontingenter, treningsavgifter, egenandeler og dugnadsinnsats betyr det derfor mye å holde på spillerne, også de som per i dag ikke er gode nok til å hjelpe laget til seier på kort sikt. Ikke minst trenger et lag bredde i stallen, backups som kan bidra på banen og ikke minst nye spillere som kan steppe inn når spillere legger opp eller flytter til andre deler av landet.

I Trolls har vi valgt flere tiltak for å lykkes med dette: Vi har et andrelag i 2.divisjon, vi har lag i alle juniorserier, vi har høsttreninger der vi fokuserer på å gi nye spillere nødvendig fotballerfaring og vi henter ikke inn spillere utenfra. Vi fokuserer mye på hvordan vi tar imot nye spillere og på at alle skal føle seg inkludert og viktige for laget. Vi er bevisste på teambuilding gjennom lageffekter og uniformering på trening, i kamp og på reiser. Mange klubber gjør sikkert mye av det samme og mange har sikkert tenkt på fornuftige ting som vi ikke har kommet på.

Glads vs Bulls semi 2014 - foto Eivind Amdal

Bulls og Gladiators – Fjorårets to mest importavhengige lag. Foto: Eivind Amdal

I Gladiators har man åpenbart ikke jobbet nok med etterveksten. Man har hatt en for tynn stall, og forsøkt å bøte på dette ved å hente inn spillere. Disse spillerne har i tillegg blitt brukt mye og til dels begge veier på banen. Dette er en farlig strategi. Amerikansk fotball i Norge er fortsatt en deltagerdrevet idrett i stor grad også på toppnivå, ikke en profesjonell liga der klubbens drift sikres av sponsorer, publikumsinntekter og TV-penger. Jeg har mine sterke tvil om vi noen gang kommer dit at Eliteserielagene består av profesjonelle spillere. Den dagen vi er der spiller det vesentlig mindre rolle om halvparten av laget er kjøpt inn fra utlandet. Men det er veldig langt dit og i mellomtiden må vi forholde oss til virkeligheten slik den er i dag.

Når halvparten av starterne er innleide spillere har man to utfordringer: Den ene har jeg nevnt tidligere, nemlig at veien til spilletid blir veldig lang for neste generasjon, enten disse er rekruttert som juniorspillere eller som unge voksne. Den andre er at laget blir veldig sårbart for økonomiske svingninger. Når det i tillegg må antas at disse spillerne koster klubben en god del allerede er veien til problemer kort.

Jeg sier ikke at man ikke skal hente inn et par kvalitetsspillere, selv om vi har valgt å ikke gjøre det heller. Det er liten tvil om at en god importspiller kan heve laget betydelig, også på trening og ved å bidra som assistenttrener. Men har man 3 av 4 DBs på kontrakt eller all offensiv produksjon skjer fra importspillerne er man ute på en farlig vei. Spesielt ille blir det hvis man i utgangspunktet har for få spillere til å stille uten importene. Jeg vet at dette i hvert fall i deler av Gladiators spillerstall var en utbredt oppfatning før fjorårssesongen: Man måtte ha importene fordi man ikke hadde nok egne spillere. Det burde vært et rødt flagg for organisasjonen som burde satt alt inn på å bygge opp en egen spillerstall. I stedet skrapte man seg gjennom U19-sesongen og klarte ikke å rekruttere og holde på nye seniorer.

FNL Vikings vs Trolls 2014 Arnesen løp - foto Max Emanuelson

Eirik Arnesen er et eksempel på en dyktig, egenprodusert spiller. Her i aksjon mot Oslo Vikings Foto: Max Emanuelson

Jeg mener det må være hevet over enhver tvil at Gladiators hadde et program der å vinne NÅ ble prioritert høyt, og langsiktig arbeid ikke var nok i fokus. Dette kan illustreres ved at man valgte å hente en ekstra importspiller midt i sesongen, og nå trekker laget med økonomi som en av begrunnelsene. Med fasit i hånd kan det være lite tvil om at dette grepet var uklokt.

Kortsiktigheten som har preget klubben kommer også til uttrykk ved at man trekker seg fra Eliteserien under tre uker før seriestart. Da var det ikke i vår det sviktet – problemene går vesentlig lengre tilbake i tid.

For Gladiators er det et viktig poeng å merke seg at de ved å trekke seg så sent også har forverret den langsiktige situasjonen sin betraktelig. Hadde de skjønt hvor det bar tidligere (dvs før jul) hadde det ikke vært utenkelig at de hadde fått lov å delta i 2.divisjon i år. Da kunne de i teorien vært tilbake i Eliteserien i 2016, om de hadde bevist at de fortsatt er gode nok til å dominere på laveste nivå. Når de nå blir stående utenfor seriespill i år, kan jeg ikke se at forbundet har noe annet valg enn å ta dem inn på laveste nivå neste år. Neste år er planen å endre til tre nivåer, med en Eliteserie og 1.divisjon med 11 mann på banen og en 9-mannsserie i 2.divisjon. Ettersom årets 2.divisjon skal fungere som en slags kvalifisering til 1.divisjon i 2016 blir det vanskelig å se for seg at forbundet skal bytte ut et av disse lagene med Gladiators i 2016, og de må da tre inn på laveste nivå. Da kan vi fort se en Eliteserie uten Gladiators før 2018. Her kan det selvsagt komme endringer, for eksempel om det er lag i dagens 2.divisjon som ønsker å gå opp til Eliteserien og forbundet ønsker å tillate dette, men uansett har Gladiators en LANG vei tilbake.

Hva kan vi så lære av dette? For det første bør vi stikke fingeren i jorda og innse at dette kan skje igjen. Det er ikke mer enn ett år siden Bergen Storm havnet i det samme uføret, og Storm forsøker nå å bygge seg opp gjennom et år i 2.divisjon. Årsakene til Storms problemer var nok litt annerledes enn Gladiators sine, men manglende langsiktig tenkning ser ut til å være et fellestrekk. Hvem blir neste klubb som havner i uføret? Det skal jeg ikke spå for mye om, men jeg gir dårlige odds på at det skjer igjen i løpet av et par-tre år. Lura Bulls er for eksempel et lag som bør ta litt lærdom av Gladiators og Storms problemer, og legge inn et nytt gir i enten juniorsatsning eller rekruttering på seniornivå. Laget var svært avhengige av importer i fjor, i tillegg til et par forsterkninger fra Bergen Storm som de nok ikke kan regne med i lengden.

Neste steg er å ta grep for å redusere sjansen for at dette skjer igjen. Jeg er usikker på hvor mye som kan løses gjennom regulering fra forbundet her. Det er en kjensgjerning at forbundet har prøvd å lage regler som skal hindre dette så lenge jeg har vært med i idretten vår. Kanskje er det viktigste en realitetsorientering i klubbene, og et skifte av fokus. Forbundet er likevel på rett vei med tre-delingen av seriesystemet. Lag som skal spille i Eliteserien bør vise en viss stabilitet og utvikling med egne krefter før de bygger seg opp ved bruk av importspillere. Antagelig bør den nye 1.divisjonen også spilles med samme importregler som dagens 2.divisjon. La oss sette hesten foran vogna og tvinge lag til å bevise at grunnlaget er på plass før de skal konkurrere på toppnivå.

Jeg foreslår følgende tilnærming: Vi må banke inn i hodene på alle i idretten vår at vi er en amatøridrett med lang vei å gå og at veien framover består av utvikling, utvikling og atter utvikling. La oss bli litt mindre opptatt av årets sesong og litt mer opptatt av å være best om tre, fem og ti år. Og la oss huske at de viktigste spillerne på laget er de som skal ta over i framtida: Juniorer, backups og de vi ikke har i klubben enda. De fleste norske klubber ville nok vært godt tjent med å slutte å se NM-gull som målet, men heller se det som resultatet av å oppnå utviklingsmålene man setter seg. Bruk penger på de riktige tingene. Bruk dem på å bli bedre. Resultatene vil komme.

2 kommentarer

Legg inn en kommentar