Finale vs. NM-finale: Hva er kriteriene for å kalle noe et Norgesmesterskap?

Vi bedriver en idrett som i norsk målestokk er svært liten. Amerikansk fotball sett innenfra har allikevel hatt en klar vekst de siste få årene, inkludert hvem som bedriver idretten her i Norge. Tidenes første norske sesong i amerikansk fotball for damer (Dameserien) ble gjennomført i år, og det endte med en finale i helgen som var.

Vi skulle gjerne sagt NM-finale, men det er formelt sett ikke korrekt. Dameserien og dens sluttspill ledet altså ikke opp til noe Norgesmesterskap. Spørsmålet flere har stilt seg er: Hvorfor ikke?

NM ikke avhengig av antall lag - illustrasjon 2015

Det er et spørsmål som vi må få en avklaring på. Hvorfor er en serie med 4 lag (Damer) ikke NM-berettiget, mens en annen serie med 4 lag (U19) er NM-berettiget? Det samme gjelder forsåvidt U15-nivået, som heller ikke resulterte i et formelt NM-gull for seirende Eidsvoll 1814s, og der hadde seriespillet 6 deltakende lag. Vinneren fikk altså ikke NM-gull, men de fikk pokal og medaljer. Hvorfor fikk da ikke Dameseriens vinnere samme behandling? Riktignok fikk de pokal, men medaljer? Det fikk de ikke. Hva er forskjellen på U15 og Dameserien i så måte?

Vi skal ikke spekulere oss til svarene. Der hvor vi har funnet frem til kriterier, har vi det med. Der hvor vi har fått svar fra forbundet, har vi det med. Der hvor vi har fått svar fra Norges Idrettsforbund eller funnet svaret i deres regelverk, har vi det med. Der hvor det fortsatt foreligger åpne og ubesvarte spørsmål, så har vi tatt med spørsmålene uten å tillegge forbundet eller andre motiver vi ikke vet om de har eller ei. Vi har ikke spekulert i motivene, men har derimot adressert noen av konsekvensene. Vi har også gitt våre egne synspunkter der hvor vi synes det er relevant å gi innspill som kan være med som grobunn for en åpen debatt.

Vi skal punktvis ta for oss det man stusser på:

 

1. Hvorfor var ikke Damefinalen regnet som en NM-finale?

Forklaringen vi har fått fra Norges Amerikanske Idretters Forbund (NAIF) på dette, er at det ble avtalt av klubbene selv under ledersamlingen i november 2014 at seriespillet i 2015 skulle være likestilt med U15 når det gjaldt serieavgift, og i andre henseender med 2.divisjon herrer. Når det gjaldt selve finalen, så får vi følgende forklaring fra generalsekretær Tone Sparby i NAIF:

Dameserien hadde ikke NM-status fordi det var det aller første året. Det var en serieavslutningskamp, men det har aldri fra forbundets side vært annonsert at dameserien ledet til en NM-tittel.

Altså ikke en NM-finale, men en seriefinale (noe som også understøttes av pokalen som ble delt ut. På den står det «Seriemester 2015 Dameserien»). Dette er mer eller mindre identisk med slik det har blitt gjort i 2.divisjon for herrer i flere av de siste årene, hvor det har blitt spilt en seriefinale, og det er vinneren der som faktisk kan kalle seg Seriemestere.

Med andre ord: Det er Vålerenga Trolls som ble seriemestere for damer i 2015, ikke Kristiansand Gladiators som faktisk var laget som vant samtlige kamper i grunnserien (men altså ikke seriefinalen..). Noen vil nok stusse over det; undertegnede stusser ikke over det – slik har det blitt gjort i flere serier innen norsk amerikansk fotball i flere tidligere år; det er altså ikke noen ny praksis.

Riktignok vil det være noe pussig at en serie som er den høyeste innen sitt segment (Dameserien) sidestilles med en serie som ikke er den høyeste innen sitt segment (2.divisjon herrer), men dette handler først og fremst om reglene for gjennomføring av seriespill. Når det i tillegg ble bestemt av klubbene selv i utgangspunktet, så burde det ikke komme som et sjokk på så mange av de involverte. De som ikke har vært involvert derimot – de har faktisk et behov for informasjon.

Det sistnevnte er en åpenbar utfordring. Kommunikasjonen internt i miljøet rundt disse forskjellige måtene å benevne en finale og et mesterskap er et godt eksempel hvor det kunne vært nyttig med klarere og lettere tilgjengelig informasjon. Hverken forbundet eller alle av klubbene -da forutsetter vi at betydningen av ledersamlingen 2014 er korrekt gjengitt av våre kilder- kan være særlig fornøyd med egen tydelighet rundt hva som er serie, seriemesterskap, finale, NM-finale og så videre. Dette er ikke noe nytt; evnen til å presisere og å informere har vi mye å hente på innen norsk amerikansk fotball.

Som et eksempel; man kan gjerne si at forbundet aldri har sagt at Dameserien leder til en NM-tittel, men man sa heller ikke eksplisitt det motsatte før spørsmålene dukket opp. Hva er det naturlig for menigmann å sammenligne med? De andre seriene som er de høyeste i landet innen sitt segment, hvor alle utenom U15 leder til NM-tittel, og de fleste av oss nok også har tenkt at U15 har NM på lik linje med de andre seriene uansett!

Mye kunne også vært avklart med en klarere tilstedeværelse og proaktivitet via hjemmeside og sosiale medier. Forbundet har eksempelvis en facebook-side hvor man har full mulighet til å få en større dialog enn tilfellet er i dag. Det er i overkant symptomatisk at denne er lukket for mottak av andres innlegg på siden. Det er et bevisst valg, men det er et dårlig valg om man ønsker å legge opp til dialog med medlemsmassen. Det sistnevnte bør være et mål for et særforbund innen idretten: Åpen dialog som er synlig for alle, og som dermed gir flere enn en person svaret selv om det kun er en person som tok kontakt med spørsmålet.

NB! Vi opplever for vår del at kommunikasjonslinjene inn til (og ut fra) forbundet er åpne, men synes at innspillet ovenfor er på sin plass og noe man bør ta til seg som et forbedringspunkt. Det handler mer om massekommunikasjon og sosiale medier enn besvarelse av enkelthenvendelser (mail, telefon etc.).

 

2.  Hvis Dameserien var likestilt med U15, hvorfor fikk sistnevnte medaljer, mens damene ikke fikk det?

Nå var de to seriene forsåvidt ikke likestilt; det var serieavgiften som var lik. MEN, de har noen fellestrekk som er relevante: Begge er toppnivået (/eneste nivå…) i sitt segment i Norge, og ingen av dem leder til en NM-finale, kun en finale. Hva da med at U15 fikk medaljer og Damene ikke fikk det? Hva består forskjellen mellom dem i? Her har forklaringen vi har fått av våre kilder i NAIF, vært at U15 er barneidrett mens Dameserien ikke er det:

U15 er barneidrett, med deltagere helt ned i 12-års-alderen. At barn får flere premier enn voksne, trenger ikke forsvares.

Barneidrett? Her er hva NIF har å si om den saken:

Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år.
NIF sin side om Barneidrett

Om U15 er definert til barneidrett, så er det altså en definisjon vi finner hos vårt eget særforbund, ikke i norsk idrett generelt. La oss se på hva vårt eget Kampreglement sier om dette:

Aldersgrenser i KR 7-1 pkt 1 og 2

Sakset fra Kampreglementet

U15 er for de som er fra og med 13 til og med 15 år gamle. Nivået under, U13, er spesifikt nevnt som å omfattes av barneidrettsbestemmelsene. Dette er ikke nevnt om U15, og det er rimelig å gå ut fra at U15 heller ikke hos oss regnes som barneidrett når det alderstrinnet som er omfattet av barneidrettsbestemmelsene (U13..) er spesifikt nevnt som dette.

I §7-1 punkt 2 ovenfor nevnes det at det kan gis dispensasjon på forskjellige alderstrinn. U15-nivået nevnes ikke selv om samtlige andre alderstrinn er nevnt, med hvem det kan gis dispensasjon for på tre av nivåene (senior, U19, U17), og at det ikke gis aldersdispensasjon på det fjerde av nivåene (U13). Da blir vi usikre; U15 burde også vært nevnt enten det gis aldersdispensasjon for nivået (og da for hvem), eller det ikke gjøres det (som U13). Slik reglementet er utformet i dag, kan det ikke gis dispensasjon på U15-nivå.

Interessant nok finnes det et eget punkt i Kampreglementet som adresserer premiering også:

KR - Rett til premiering

Her skilles det igjen på U13 og øvrige nivåer. Det er ikke satt noen egne grenser for U15.

Vi har så langt ikke funnet annet enn personlige synspunkter («U15 er barneidrett») som gir en annerledes definisjon knyttet til utdeling av medaljer så fremt begrunnelsen som gis fra NAIF er det vi skal forholde oss til. Om vi derimot kikker litt på siden av den, så har NIF også retningslinjer for ungdomsidrett. Der står det blant annet:

Ungdomsidrettsretningslinjene om premiering til alle

Ut fra den teksten gir det fullt ut mening å henvise til forskjellig håndtering av premiering for aldersbestemt idrett og idrett som ikke er aldersbestemt.

I svaret vi fikk fra forbundet poengteres det at det er 12-åringer med på U15, og det er jo helt korrekt at 12-åringer omfattes av barneidrettsbestemmelsene (ref. NIF sin definisjon), men da stusser vi altså over hvor muligheten til å gi alderdispensasjon for dem foreligger. Den er ikke i Kampreglementet.

Dette er tildels en avsporing (og tildels ikke; om begrunnelsen for forskjellig håndtering er relevant, så er det relevant); spørsmålet handlet jo egentlig om noen medaljer! Sum a summarum sitter vi igjen med dette: Det er ikke en NM-finale, det deles ikke ut medaljer. Det har blitt gjort et unntak for U15 som allikevel har fått. Begrunnelsen stusser vi som sagt over. Handlingen stusser vi ikke over. At det avstedkommer spørsmål om forskjellen i hvordan det håndteres, bør man ikke stusse over.

 

3. Hva skal til for å kalle noe et Norgesmesterskap?

Vi fikk innledningsvis hentydninger om at Norges Idrettsforbund (NIF) ønsker en strengere linje på nettopp det, og at vårt eget forbund (NAIF) er i ferd med å utarbeide kriterier som fastsetter hva som må til.

At NIF ønsker en strengere linje kan godt være. En ting er ihvertfall sikkert; de har ingen retningslinjer for dette selv. Som NIF svarer oss:

NIF-svar NM-mesterskap 2015

På formell forespørsel til generalsekretær Tone Sparby i NAIF får vi et svar som understøtter nettopp denne forståelsen av at det er særforbundene selv som håndterer slikt:

Det er forbundsstyret i NAIF som vedtar prinsipper for toppidrett, vedtar landslag og deltagelse i internasjonale mesterskap og som vil kunne tildele et mesterskap eller en serie, NM-status.

Videre forklarer Sparby at det jobbes med å utarbeide kriterier. Den jobben er ikke ferdig, og kan derfor ikke sies noe om nå. Imidlertid sier hun også noe om hva tanken bak slike kriterier vil være:

Grunntanken er at et Norgesmesterskap skal henge høyt, og reflektere toppidrett. Vurderinger om å tildele en serie eller et mesterskap NM-status vil blant annet bli basert på prestasjoner over tid, som en viss kontinuitet over flere år.

Å ha noen konkrete kriterier er ikke dumt, selv om det vil være ganske uoversiktlig og tullete over tid å ha et mesterskap som et par år er NM-finale, og så et år er «Finale», for deretter å hoppe tilbake til NM-finale igjen. Dette vil være et historisk mareritt for ettertiden å holde rede på (og joda; det kommer en ettertid som på et eller annet tidspunkt vil slite med å finne frem i vår tid når det ligger bortgjemt i arkiver), og det vil være logistikkmessige ting å håndtere. Vandrepokal som man har på seniornivå for menn f.eks.; skal man ikke gravere inn det ene året, eller skal man skrive noe spesielt om det? Andre enda mer nærliggende ting; det må kommuniseres og holdes informert både med arrangør av finale, lagene som spiller i finalen og snakker med sine lokalmedia, og ikke minst må man greie å kommunisere dette til media som vi antar at forbundet på et eller annet tidspunkt setter inn en innsats mot å holde orientert om resultater og arrangementer i idretten vår igjen.

For å være ærlig; når en NM-tittel er etablert, så virker det langt mer hensiktsmessig å akseptere at den eksisterer, har oppnådd minstekriteriene, og jobbe videre derfra. Vi lever ikke i et vakuum hvor det å ha en for sjekkliste-orientert tilnærming til hva som skal være godkjent som NM-tittel vil være en nyttig måte å drive dette fremover på.

For å være ærlig nok en gang; disse tingene kommer til å bli sett vekk fra lenger frem i tid, og ikke bety noe i praksis annet enn for den som formaliserte det slik og -ihvertfall der og da- de som gikk glipp av en formell NM-tittel. Medier og andre som gjengir historien kommer til å liste opp NM-titlene pr. år, og se vekk fra om det ble titulert som NM i 2000-2015, men ikke i 2016 og 2017, for deretter å være titulert som NM igjen i 2018-2035. Den eneste effekten vil altså være en negativ opplevelse for de lagene som fikk en annerledes pokal og/eller medalje i 2016 og 2017.

Vi håper derfor en slik problematikk er en del av vurderingen til de som setter kriteriene.

 

4. Hvorfor skulle noen ønske å begrense antallet Norgesmesterskap?

Ja…hva er målet med å begrense hva som resulterer i en NM-finale? Det svarte Tone Sparby på, og vi gjenga det ovenfor. Vi gjentar sitatet:

Grunntanken er at et Norgesmesterskap skal henge høyt, og reflektere toppidrett. Vurderinger om å tildele en serie eller et mesterskap NM-status vil blant annet bli basert på prestasjoner over tid, som en viss kontinuitet over flere år.

Man ønsker at et Norgesmesterskap skal reflektere en reell konkurranse, og ikke er noe som skal gis bort til alle former for semi-organiserte mesterskap som noen mekker opp i overkant ad hoc. Det finnes f.eks. ikke noe Norgesmesterskap i 8-mannsfotball som deles ut, selv om det finnes et par (eller i år; én) regionale serier med den typen amerikansk fotball. Samme med touch-fotball. Om det spilles en intern turnering i romjula med deltakere fra primært én klubb men noen slengere fra 2-3 andre klubber, så organiserer man seg ikke slik at vinneren av det hele blir kåret til Norgesmestere i touch-fotball. Så langt er nok alt greit, og de fleste enige om at det er fornuftig (med unntak av de som nå fikk idéen om en NM-finale mellom vinnerne av de regionale 8-mannsfotballseriene) å ikke slenge opp Norgesmester-tittelen basert på noe slikt.

Men nasjonale serier som arrangeres av forbundet selv? Med lag fra forskjellige landsdeler? Hvor det er et faktisk seriespill, etterfulgt av et sluttspill i en eller annen form? For oss gir det ikke mening å ha en begrensende holdning som utgangspunkt for Norgesmesterskap opp mot slik aktivitet. Tvert i mot gir det mer mening -i våre øyne- å ha som utgangspunkt at alt som er øverste nivå innen sitt segment i en nasjonal serie organisert av forbundet, skal resultere i et Norgesmesterskap.

 

5. Hva skal kriteriene være?

Det vet vi altså ikke ennå. Det er ganske nærliggende å tro at et minimum antall lag i seriespill vil være et av kriteriene. Her treffer vi på den første bøygen om man skal være konsekvente: U19 er som vi tidligere har sett nede på et lite antall lag nå, med kun 4 i årets seriespill. Det er samme antall som det var i 1995, det andre året hvor man kunne bli Norgesmester innen amerikansk fotball på U19-nivå i Norge. I 1994 var det 3 lag. Samme med eksempelvis 1998. Hvem går rundt og husker at det bare var 3 lag i 1998? Skulle det ikke resultert i et NM-gull, mens 1997 gjorde det med flere lag men lavere kvalitet? Det blir mye lek med kriterier og synsing rundt slikt. Her er vårt synspunkt: Når man har passert terskelen for hva som skal resultere i NM-gull for første gang, så er det NM-gull som deles ut fra og med det året og så lenge segmentet (alderstrinnet eller hva det nå er) eksisterer. Kravene må heller stilles på hva som skal til for å kunne arrangere et offisielt seriespill, snarere enn å skille på om det ender i en seriefinale eller i en NM-finale.

Legg inn en kommentar