Debatt: Var det riktig av Norge å sende landslag til EM i flaggfotball?

Ikke Norges peneste resultat

Forrige helg pågikk EM i flaggfotball i Danmark, og Norge stilte med landslag til arrangementet. Dette til tross for at det ikke finnes et eneste aktivt flaggfotball-lag i Norge. Resultatene gikk deretter og Norge tapte stort i alle kampene. Det viktigste spørsmålet er derimot om det egentlig var riktig at vi var representert i det hele tatt?

Det er flere ting å sette spørsmålstegn ved når det kommer til Norges plutselige landslag i flaggfotball, både årsaker til at vi deltok og rundt selve utvelgelsesprosessen, og i denne artikkelen skal vi gå igjennom begge deler men vi begynner på begynnelsen.

I følge forbundet er hele grunnen til at vi stilte med landslag til EM i flaggfotball at det ble gjort en lovendring i IFAF tidligere i år, som stiller krav om to aktive landslag for at et forbund skal få beholde medlemskapet i organisasjonen. Seniorlandslaget som spilte EM-kvalifisering mot Russland i 2015 talte visstnok som den ene, men U17 landslaget som skal delta i Nordisk i høst talte visstnok ikke, fordi den turneringen ikke er organisert av IFAF, men av et samarbeid mellom de nordiske forbundene. Det andre landslaget måtte på plass i år, og da var EM i flaggfotball den enkleste og billigste løsningen.

Norges kvalifisering mot Russland i 2015 talte som et landslag – U17 nordisk teller visstnok ikke. Illustrasjon: Truls Melbye

Grunnen til at vi skriver visstnok er at det ikke er mulig for oss å sjekke om dette stemmer fordi dette er regelendringer som ikke er publisert noe sted. Det finnes ikke noen offentlig innkalling eller referat fra møtet hvor dette ble vedtatt og som nevnt ingen oppdatert IFAF-lov.

Hele IFAF er forøvrig i kaos for tiden og som de fleste som følger amerikansk fotball trolig er klar over finnes det to grupperinger som begge mener de er det rettmessige IFAF. Disse to fraksjonene skal igjennom en sak i idrettens domstol (CAS) og i følge presidenten i NAIF Richard Vogt skulle dette skje i overgangen august/september. Vi har derimot ikke hørt noe mer om denne saken.

Videre skriver Vogt følgende om det aktuelle flaggfotball landslaget:

Sett i lys av viktigheten av å være fullverdig medlem etter at CAS saken er avsluttet og aktivt bidra til å utvikle vår idrett ga jeg grønt lys på dette.

Med «grønt lys» mener presidenten unntak fra forbundets regler om at alle landslag må godkjennes av forbundsstyret minimum 6 måneder før landslagsaktiviteten kan starte opp. Om presidenten faktisk hadde fullmakt til å godkjenne dette i det hele tatt regjerer det derimot tvil om.

Avgjørelsen er altså tatt på et suspekt grunnlag i form av en ny IFAF-lov som ingen har lest, av forbunds-presidenten som muligens ikke engang har fullmakt til å ta slike avgjørelser. Dette bringer oss videre til del 2 av denne saken, nemlig utvelgelsesprosessen.

EM i flaggfotball har blitt arrangert mange ganger siden 2012, uten Norges deltagelse.

Vanligvis når vi i Norge har organisert landslag har det blitt gjort igjennom tryouts hvor spillerne har mulighet til å vise seg frem, nominasjoner fra klubbene i tillegg til vurdering av kampfilm fra de ulike spillerne. Vi har som regel startet med en stor gruppe som har blitt invitert til treningscamp før den deretter har blitt kuttet ned til antallet vi trenger utifra hva trenerstaben ser på kampfilm og camp.

I dette tilfellet har det derimot skjedd helt annerledes. Forbundet skriver selv at de har tatt utgangspunkt av landslaget som stilte til EM i flaggfotball i 2012 og har med 5 spillere derifra. De resterende 10 spillerne på laget har i følge forbundet blitt plukket ut «av landglassstaben og spillergruppen». Det at spillere på et landslag får være med å velge sine egne lagkamerater virker utrolig uprofesjonelt fra forbundets side. Vi har fått informasjon om at spillere som ble valgt ut til landslaget, selv var ute å inviterte andre spillere i Norge til å delta på landslaget. Det blir ikke mer «under bordet» enn det, og det virker utrolig at et særforbund så stort som NAIF kan stille seg bak denne prosessen. I det hele tatt blir prosessen oppfattet som at forbunds-administrasjonen har håndplukket de spillerne de selv ønsket seg, og så latt de utvalgte fylle de resterende plassene med vennene sine.

Det må være forskjell på Norges landslag og bakgårdsfotball med vennene sine! (Foto: Jeff Muceus)

Det er viktig å presisere at dette på ingen ingen måte kritikk av de spillerne Norge sendte til EM. De første spillerne som ble valgt ut har heller ingen skyld i at den resterende utvelgelseprosessen ble som det ble. All kritikk rundt dette er rettet direkte til forbundet og administrasjonen der.

Til slutt ønsker jeg å sette fokus på det siste, og kanskje viktigste punktet i denne saken: Det finnes ikke organisert flagg-fotball i Norge. Forbundet vårt ha de siste årene forsøkt å profesjonalisere seg og ett av grepene som er tatt er å sette restriksjoner på landslag. Dette er årsaken til at Norge for eksempel ikke har sendt et damelandslag til EM fordi de har argumentert for at det ikke finnes nok damespillere i Norge til å forsvare et landslag. Når forbundet i stedet velger å sende et landslag til EM i en idrett med 0 aktive utøvere i Norge får de et enormt forklaringsproblem overfor medlemmene sine.

For til slutt så handler alt dette om bruk av begrensede ressurser, både i form av penger og av tiden til forbundets administrativt ansatte. Forbundet valgte å bruke tid og penger på å sende et landslag til EM i en idrett som ikke finnes i organisert form i Norge. Dette er penger som i stedet kunne blitt brukt til utviklingstiltak for juniorspillere, damespillere eller seniorspillere for den saks skyld. Personlig mener jeg det hadde vært en mye bedre bruk av disse pengene.

 

Legg inn en kommentar