Kick-off er endelig her! En glede for alle norske footballfans, og spesielt for året er at senior football nå er fordelt på tre nivåer. Et lite skår i gleden er et jevnt fallende antall lag som deltar i norsk toppserie, men det trenger ikke i seg selv være negativt – det kan vi se på senere.
Sannsynligvis vil kampene i Norge være mer tilgjengelig for publikum enn før. Hvis man ikke har anledning til å stille på kampene, har vi håp om at flere klubber vil finne anledningen til å streame kampene til resten av publiken. Det gir grunnlag til langt høyere interesse for ligaen i seg selv. Og i den forbindelse er det selvfølgelig moro å spå hva vi har i vente, og her deler jeg min topp-5 liste over hva jeg gleder meg til og har forventninger til i årets sesong:
1: Lura Bulls rungame
Championsene fra Sandnes har mye å leve opp til i år. Enkelte går nok å lurer på om de får en skikkelig hangover-smell etter seieren i fjor, og det er fullstendig opp til rogalendingene å vise Norge feil der.
En av de viktigste bærebjelkene for Bulls der er løpespillet deres. Uten Simon Sommerfeld og Enrique Williams til å bære ballen kan det på papiret se ut som all børen faller på QB Harry Peoples sine skuldre. Men her tror jeg Siddisene kan overraske, og av to grunner: HC Alex Durazo og RB Geir-Øyvind Thorsen.
Durazo var Kristiansand Gladiators import som OL spiller, og en svært habil OL trener. Han kan skape en svært habil offensiv linje-enhet ut av middelmådighet (som en generell beskrivelse – jeg tror Bulls OL er hakket over middelmådighet i år). Kombinert med Geir-Øyvind Thorsen som er en power-runner som viser alle de riktige instinktene: Han er en skikkelig atlet, har styrken i beina, og en mentalitet som eksploderer før kontakt – ikke trekker seg. Og han er ikke redd for å løpe nord-sør. Han er akkurat det Bulls trenger for å komplementere Peoples, og eventuelt raske receivere på jet-sweeps. Så skal vi heller ikke glemme at Simon Bruset har også vært en svært habil runningback også.
2: Eidsvoll 1814’s defensive linje
At Eidsvoll 1814’s har en hemmelig ingrediens i kumelken er ingen hemmelighet, for den lille bygden produserer store, sterke atleter på løpende bånd. Hittil er det Eidsvoll sin offensive linje som har fått det meste av oppmerksomheten, men i år er gjerne året der defensive linjen vil forbigå den offensive i oppmerksomhet.
Atleten Leo Krafft er ett år mer erfaren, og det kommer godt med. Han har en enorm rekkevidde fra kanten. Jørgen Alnæs vil jeg personlig påstå er blant – om ikke den – beste defensive linjespilleren i Norge. Og Joacim Eliassen kjenner jeg ikke like godt til – men husker navnet i stor nok grad til å vite at dette trekløveret vil gjøre livet surt for mange offense i år.
3. Oslo Vikings pasningsangrep
Kanskje den kjedeligste spådommen: Med Dustin Hawke Willingham og Eric Ford om bord for i år, burde jo alt ligge til rette for et høyeksplosivt angrep? Not so fast…. Dustin Hawke Willingham er en fantastisk passer, men vi skal ikke glemme at han hadde en rekordhøy interception-rate i fjor for Domers.
Fjorårets Vikings-QB (og assistenttrener i år) Derek Mann hadde en god, men til dels variabel sesong.
Fellesnevneren for dem i fjor vil jeg påpeke først og fremst var Domers og Vikings offensive linje, og evne til å beskytte QB’en. Her har jeg tro på at Vikings har styrket seg.
Spesielt tror jeg Dustin Hawke Willingham passer enda bedre inn i Vikings enn han gjorde i Domers, da han har flere våpen å distribuere ballen til: Ikke bli overrasket om nettopp runningback Lorenzo Proctor blir et av Vikings viktigste våpen i pasningsangrepet.
4. Atle Haaland
Jeg husker den unge Trolls QB’en gjorde sitt første seriøse inntrykk da han løp over et stort antall Domers forsvarere og bar laget på sine skuldre nedover banen. Men det var ikke bare med beina Haaland var en trussel. Armen hans er sterk som en kanon, og hvis nøyaktigheten blir like bra er to av tre viktige egenskaper til en norsk quarterback på plass.
Den siste tredjedelen er beslutningsevnen: Vite hvor og når ballen skal kastes, eller når han skal løpe. Nå er den atletiske Trolls quarterbacken ett år eldre, har ett år mer under coach Scott Boers kyndige veiledning. Hvis beslutningsevnen forbedrer seg i år, og unge Haaland greier å holde seg skadefri, kan denne mannen bli en attraksjon i seg selv i årets Eliteserie.
5. The Californian quartet
Hvem snakker vi om her? De fire hovedtrenerne for eliteserieklubbene selvfølgelig. Ikke bare er Coach Boer, Alderfer, Kleidon og Durazo amerikanere, de er alle fra California. Og for en som meg som har halve sitt hjerte i den staten vet at California-holdningen går svært godt i hånd med den norske ånden.
Norsk fotball har ikke akkurat vært bortskjemt på godt samarbeid og helhetlig forståelse for hva som er best for idrettens vekst. Mitt kjennskap til Boer, Alderfer og Kleidon gjør meg sikker på at dette er herrer som vil gjøre hva som helst for å konkurrere på banen, men samtidig bygge gjensidig respekt og bryte ned kunstige barrierer utenfor banen. Durazo har jeg bare møtt ved enkelte anledninger, men mitt inntrykk av ham er intet mindre når jeg ser hva han har bidratt med inn i Gladiators tidligere, og hans tilnærming i Bulls.
Disse fire hovedtrenerne er, etter min mening, akkurat hva norsk football trenger – høyt faglig kvalifiserte amerikanske trenere som vet hva sporten krever, og med en realistisk forventning og tålmodighet om hvordan vi her på berget tilpasser oss den sporten. Nettopp dette, den faglige kunnskapen, den respektfulle holdningen og tålmodigheten til det norske nivået, gjør meg ekstremt positiv til hvilken effekt disse vil ha på årets liga.