Utfordringene fortsetter i Storbritannia

Faksimile fra Double Coverage

Britisk kvinnefotball ser ut til å være et oppkomme av vanskelige situasjoner og personkonflikter. Om vi skal være ærlige synes vi å skimte det som et generelt fenomen i britisk amerikansk fotball, hvor tonen ofte kan være langt skarpere enn her hjemme.

I forrige uke dukket en ny sak opp med tilknytning til det britiske kvinnelandslaget. Vi omtalte landslaget og deres vanskelige oppladning til VM i en sak i juni:

Den nye saken er såpass delikat at Double Coverage, den største websiden som dekker britisk amerikansk fotball, i utgangspunktet ikke skrev om den når de først fikk informasjonen og gjorde sine initielle undersøkelser. Slikt kan vi forsåvidt kjenne oss igjen i når det dukker opp påstander som man trenger å få kryss-sjekket opp mot andre kilder, men her dukket saken uansett opp via andre kanaler før Double Coverage valgte å publisere en sak om det hele lørdag 8.juli:

Den saken endte ga liv til et svært aktivt kommentarfelt på Facebook, hvor Double Coverage selv ble skyteskive for både en rekke personer med synspunkter på det hele, og ikke minst hovedpersonen selv: Polly Drew. Redaktøren Nick Wilson-Town kom med et lengre tilsvar i kommentarfeltet, uten at hans velformulerte begrunnelser ble kjøpt av alle leserne.

Polly Drew er en tidligere damespiller på det britiske landslaget som er åpen om at hun sliter med sin mentale helse, og som kommer med ekstremt sterke beskyldninger mot det britiske forbundet og deres håndtering av Drew sine helsemessige utfordringer. Natt til lørdag 8.juli la hun ut følgende som fort ble spredd (blant annet av henne selv) rundt i det britiske miljøet før Double Coverage senere på dagen valgte å publisere sin sak:

De ekstremt sterke beskyldningene og måten dette kommer frem på åpner selvsagt opp for spørsmålet som ingen -så langt vi har sett- i Storbritannia ser ut til å stille: Kan det tenkes at beskyldningene også er del av denne helsesituasjonen og utslag av det? Når man hevder at andre konkrete personer er skyld i at man har forsøkt selvmord, så er det naturlig å stille spørsmål.

Mental helse er intet enkelt spørsmål, og ofte noe som er skjult i skyggene. Å i det hele tatt stille spørsmålet vi nevner ovenfor, er et tveegget sverd. At britene har fått en del store utfordringer i hendene den siste tiden hersker det liten tvil om.

 

Legg inn en kommentar