Nordisk: Norge tapte stort i bronsefinalen

Sverige hjalp til med å få Norge tilbake ned på bakken etter en solid semifinale; bronsefinalen ble resultatmessig et langt klarere tap for Norges del. De danske arrangørene holdt faktisk Norge som knappe favoritter før oppgjøret, noe som var et stempel man nok ikke gjorde seg helt fortjent til.

Det hører med til historien at arrangørene vektla betydningen av Norges QB Wilhelm Arnes Domaas når de siktet til Norge som små favoritter i bronsefinalen, og at det var en forutsetning at han spilte hele kampen. Det gjorde han ikke; han var slik vi forstår det ute med skade (men i uniform og løp også ut som førstemann når angrepet ble annonsert før kampstart) og dermed var det Oskar Jensen Bakkeli som kjempet på QB-plassen hele kampen for Norges del. Han viste selv lovende takter, men brakte nok ikke helt de samme egenskapene med seg som en frisk Domaas gjør pr. dags dato.

Sist de to lagene møttes på det som var tilsvarende aldersnivå, U16, ble det en knapp 7-6 seier til Sverige. Vi tør påstå at begge de lagene som spilte 7-6 i 2008 hadde tapt klart for dagens utgave av Norge. To tap til tross i årets Nordiske Mesterskap; det var mye positivt å spore i dette norske landslaget.

 

Gårsdagens kamp

Svenskene tok en tidlig ledelse; så vidt vi registrerte scorte de via et løp på ca. 60 yards fra QBen allerede på sitt første offensive spill. Det skulle ikke bli noen umiddelbar scoringseksplosjon av den grunn, men stod 12-0 til pause. Som det resultatet tilsier stengte svenskene ned Norges angrepsspill langt mer effektivt enn det Danmark klarte et par dager før. Det hører med til historien at Norge allikevel beveget ballen fra tid til annen, men poengene uteble.

Slik skulle det også bli i kampens andre halvdel, hvor Norge riktignok besøkte redzone flere ganger, men ikke maktet å få uttelling. Samtidig økte Sverige ledelsen til tydelige 40-0 før det stoppet opp og var klart for å blåse av for aller siste gang.

Norges MVP i Bronsefinalen: Per Gaarden. Foto: DAFF

Som i semifinalen ble det kåret en MVP (Most Valuable Player / Mest Verdifulle Spiller) på begge lag. For Sveriges del tilfalt den receiveren Victor Wikström, mens det for Norge var den meget solide cornerbacken Per Gaarden som fikk æren ved denne anledningen!

Svenskene har forøvrig også skrevet et kampreferat, og det finner du her:

Sveriges kross gav NM-brons

Også de danske arrangørene har laget et kampreferat, og det har du her:

Sverige vandt overbevisende 40-0 over Norge

 

Veien fremover for Norge

Det norske laget kan alt i alt ta med seg en rekke positive ting fra dette Nordiske Mesterskapet. Gårsdagens kamp viser samtidig at det er langt igjen til en eventuell Nordisk eller Europeisk tittel. Det finnes ikke en eneste spiller som har noen grunn til å vokse ut av sitt eget skinn mentalt. Ja; det var en rekke gode prestasjoner, men samtlige har mer å jobbe med. At man er best i Norge på sitt alderstrinn (eller noe nivå, for den saks skyld) er identisk med å være best i en av verdens aller minste andedammer for amerikansk fotball. Spillere som blir høye på seg selv har ved flere tilfeller tidligere år vært en utfordring for et landslag som trenger den stammen de har for å kunne være konkurransedyktige. Hvem de spillerne var i fortiden? Det er irrelevant, for de er forsvunnet i historiens haug av navn man glemmer innen sporten nå. Dét er derimot ikke irrelevant, og et siste hint å ta med seg: I amerikansk fotball er ingen større enn laget.

Norge U17. Foto: Marie Solhaug

Derfor er også kulturen som utvikler seg i denne troppen så viktig for om det gode arbeidet man har lagt ned så langt, lykkes. Man har trenerstaben, talentet og organisasjonen til å skape noe virkelig bra også for tiden som kommer. Om informasjonsflyten og kommunikasjonen rundt landslaget er bra til alle involverte, og spillerstallen fokuserer godt på amerikansk fotball i årene som kommer, så er det fremtidens toppspillere, trenere og ledere i norsk amerikansk fotball vi sitter og kikker på i noen av deres tidligste klare fotavtrykk innen sporten.

 

Finland tok tittelen, alle jobber med utvikling

I finalen beviste også Finland at fredagens semifinale inneholdt mesterskapets to beste lag. Finnene vant 31-12 over Danmark, og om noe kunne det vært klarere snarere enn jevnere. Både for Finland og Sverige tør vi påstå at baneforholdene var fordelaktige for de to lagene lørdag, men samtidig tror vi neppe banen hadde noe å si for hvem som til syvende og sist vant de to finalekampene. Finland og Sverige hadde begge en kamp dagen før finalene, og det var ikke i nærheten av nok til å utjevne forskjellene ned til Danmark og Norge.

U17 er selvsagt et utviklingsnivå hvor man gjerne vil bygge for fremtiden snarere enn noe annet. Men: Det gjelder vinnerlagene også. I Sverige heter f.eks. laget ULU, som står for Utviklingslaget for ungdom (grovt oversatt). Også svenskene rullerte på sine spillere underveis i kampene de spilte i Nordisk, så det er ikke der forskjellen ligger 😉

Vi gleder oss til å følge Norge i fortsettelsen. Et godt grunnlag er lagt, og dette ser -tross måltavla i Bronsefinalen- lovende ut!

Legg inn en kommentar