Knute Rockne

Knute Rockne portrettbilde

Amos Alonzo Stagg, Bear Bryant, Knute Rockne, Paul Brown, Bill Walsh, Vince Lombardi. Dette er toppen av kaka når man snakker om trener-ikoner innen amerikansk fotball. Av de nevnte er det nok Lombardi, Rockne og Bear Bryant som står aller fremst. Da forstår man litt av hvor stort navnet Knute Rockne faktisk er.

Vi snakker tross alt om en mann det er laget filmer om, skrevet bøker om, akademiske avhandlinger om, frimerke av, en småby er oppkalt etter, ja; faktisk er det også laget en biltype med hans navn!

Det er i grunnen ganske omfattende for en kar fra ei lita bygd i innlands-Noreg som levde et kort liv på kun 43 år.

Fra Voss til Chicago

Voss_Jernbanehotellet 1893

Knute Rockne sitt fødested Voss i 1893, året han emigrerte

Knut Larsen Rokne, som er det første navnet han hadde her i livet, ble født på Voss søndag 4.mars 1888. Han var det andre barnet i husholdningen til Lars K. Rokne, og kom fra en familie med lang fartstid som smeder. Det sistnevnte skulle fort bli svært så relevant for livsløpet til vesle Knut(e).

I 1893, 5 år etter at den fremtidige stortreneren ble født, skulle det holdes en verdensutstilling (World Fair) i Chicago. Lars Rokne ble invitert til å stille ut sine kvalitetsmessig vel ansette heste-sleder der, og allerede 2 år før utstillingen fant sted, i 1891, dro han over. Hjemme i Norge satt moren Martha med tre små barn, før hun 18 måneder senere tok den strabasiøse turen over Atlanterhavet og videre til millionbyen, som Chicago allerede da var, for å gjenforenes med mannen sin. Når vi i ettertid vet at 22 av 358 passasjerer ombord på SS Moravia omkom på den 10 dager lange reisen over havet, så får vi et perspektiv på hvor strabasiøs og risikabel et slikt prosjekt faktisk kunne være.

Knute Rockne var 5 år gammel blant de 25 millionene immigranter som gikk i land på Ellis Island, før turen gikk videre med tog til Chicago. Der møtte unge Knute en sirkusatmosfære ulikt det de fleste av oss noengang har sett: Han gikk rett inn i en World Fair som fra 1.mai 1893 til den stengte 6 måneder senere ble besøkt av totalt 27 millioner tilskuere!

Oppvekst i storbyen

1893-Map-Of-Chicago

Bykart over Chicago 1893, året Knute Rockne flyttet dit fra Voss

Knute Rockne skulle altså vokse opp i Chicago, som allerede på det tidspunktet var passert 1 million innbyggere. Det var et stort steg fra vesle Voss, men samtidig dempet det nok overgangen at såpass mange nordmenn hadde funnet veien til nettopp denne byen. Knute vokste opp i en bydel hvor det nok ble snakket mest engelsk, men hvor det allikevel var en stor andel av de han omgikkes som forstod og kunne noe norsk. Det sier seg allikevel selv at når han kom over til USA som 5-åring, så ble språket hans i det store og hele engelsk.

Mens faren var en nevenyttig kar som jobbet hardt for å brødfø familien, viste Knute seg å være klumsete og ganske uinteressert når det gjaldt mye av det han ble konfrontert med av arbeidsfelt gjennom familien. Vi skal prise oss lykkelige over at interessene til Knute Kenneth Rockne, som han het nå og resten av livet, gikk mer i retning av idrett (særlig baseball på et tidlig tidspunkt) enn maskiner og håndtverk. Det er nok få som hadde husket smeden Knute Rockne, og amerikansk fotball hadde potensielt også sett noe annerledes ut.

Idrettsutøveren Knute Rockne

Knute Rockne som spiller

Knute Rockne i slutten av utøverkarrieren

Som allerede nevnt ble idrett tidlig en interesse for Knute Rockne. I Chicago var det nok av andre ungdommer å drive lagspill med, og å spille med gutta i gata mot guttegjenger fra andre nabolag i baseball og en gatevariant av amerikansk fotball ble en stor del av det som dreiv den unge Knute Rockne. Her skilte han seg nok ikke ut fra mange andre unge hverken i sin, tidligere eller senere generasjoner.

Amerikansk fotball var i denne tidsperioden mye utsatt for alvorlige skader, og dødsfall var såpass vanlig at om idretten i dens daværende form hadde dukket opp i dag; ja, da hadde den forsvunnet i forbud like raskt som den kom. Dette var også en utfordring for Knute, da foreldrene hans var motstandere av at han drev med sporten. Baseball var godkjent, amerikansk fotball måtte han drive litt mer “skjult” med. Som utøver var Knute Rockne forøvrig en veldig atletisk kar, og det skadet ikke at han kombinerte stor hurtighet med kløkt og spilleforståelse.

Utdanningsmessig viste Knute tidlig evner, og i en tid hvor opprykk til neste nivå var mer avhengig av alder enn evner, var han den yngste i sin klasse når han begynte på high school. Der fikk imidlertid den akademiske karrieren en knekk. Det er uvisst om det skyldtes at evnene på det akademiske nådde et visst modenhetsnivå han ikke kom forbi, eller om idretts-interessen rett og slett tok helt overhånd. Det blir en høna eller egget-diskusjon, men resultatet var det samme: Knute fokuserte mer og mer på idrettslige aktiviteter, og brukte hvert ledige minutt til trening og konkurranse.

Kanskje spilte også omverdenens skiftende fokus inn. Hvis vi setter det hele i en historisk kontekst, så skal vi huske at de første olympiske lekene ble arrangert noen år tidligere i 1896, og når Knute var i sine mest formative ungdomsår ble OL arrangert i St.Louis (1904) – kun én stat unna hvor han var. En av vinnerne i en idrettsgren -løping- som Knute selv drev med var da også fra Chicago, og det hele var et stort spetakkel i avisene (dette var noen få år etter at Abraham Lincoln oppfant internett, så få websider på den tiden…). Vi kan tenke oss at det var mye inspirasjon å hente for unge aspirerende menn som ville bli noe i denne verden!

Som vi nevnte var Knute en atletisk kar. Derimot var han ikke storvokst. Dette ble en alvorlig ulempe for ham i amerikansk fotball, som var en idrett dengang med atskillig mindre rom for forskjellige størrelser enn det er i dag. Det var først i 1904, når Knute var 16 år gammel og på siste året i high school, at Knute greide å komme med på skolelaget i amerikansk fotball.

En aldri så liten sportslig og akademisk skandale skulle imidlertid inntreffe og få stor betydning for Knute Rockne. Sammen med resten av løpe-laget på skolen ble han utvist for å ha lagt inn ekstra-treninger. Det var forsåvidt ikke ulovlig i seg selv, men problemet var at de gjorde det når de egentlig skulle hatt undervisning… Dermed ble hele gjengen kastet ut av skolen, kort tid før Knute Rockne kunne fullført high school.

De påfølgende årene ble en ørkenvandring for unge Knute. Han begynte å jobbe, ble postfunksjonær, og var i det hele tatt godt på vei mot en anonym men helt grei tilværelse som millioner av andre rundt ham. Han la allikevel ikke idretten på hylla, og kom inn i et godt idrettsmiljø hvor han blant annet konkurrerte mot utøvere i løping som deltok i OL. Og han vant mot dem!

Etterhvert vant det brennende ønsket om å konkurrere (og få en utdanning) frem, og med økonomiske midler takket være flere års fast arbeid, endte Knute Rockne opp med å avslutte sin karriere innenfor postvesenet, og heller prøve seg på et obskurt lite universitet på et like obskurt sted et stykke unna storbyen Chicago. Det universitetet heter Notre Dame.

Utøver på universitetsnivå

Notre Dame University

University of Notre Dame

Notre Dame var nok ikke førstevalget for den protestantiske skandinaven Knute Rockne, ei heller fotball-messig. Han var tross alt fra Chicago, og University of Chicago sitt fotball-lag var samtidens fremste lag, med trenerlegenden Amos Alzono Stagg i fronten. Hadde Rockne kunnet velge, så hadde det nok heller blitt hjembyens stjernelag og universitet han var en del av. Slik ble det ikke, og dermed var det Notre Dame som fikk nyte godt av hans kvaliteter.

I våre dager er Notre Dame Fighting Irish et av de største navnene i college-systemet, og normalt også blant de bedre sportslig. Det var ikke tilfelle når Knute Rockne fant veien dit: Det var han som senere kom til å bygge grunnlaget for det vi i dag kjenner som Notre Dame football. Riktignok skal vi ikke gi ham hele æren som trener; Jesse Harper var hovedtreneren når Notre Dame først satte sitt virkelige stempel  på fotball-kartet når de slo Army 35-13 i 1913. Da var Knute Rockne på banen som en av mottakerne når QB Gus Dorais fikk frem 14 av 17 pasninger for 243 yards, og dermed sjokkerte den etablerte fotball-verdenen hvor løpespillet fortsatt var tilnærmet totalt dominerende.

Vi spoler litt tilbake igjen; når Knute Rockne fant veien til Notre Dame var han ikke lenger yngst i klassen slik han hadde vært på high school. Tvert i mot; han var 22 år gammel og førsteårsstudent. Ikke så han ung ut heller, tidlig skallet som han var begynt å bli.

I klasserommet viste Rockne fort at han var skarp. På banen var det både og: 173 centimeter høy og 66 kilo var lite selv i 1910, så fordelen måtte være noe annet. Det var to fordeler for Knute: Han var blodkjapp, og han forstod spillet og sin egen rolle svært bra. Dermed fikk han også muligheten til å spille for ‘varsity’ tidlig.

Den muligheten ble ikke godt ivaretatt. Rocknes første hovedtrener var Frank C. Longman, og når han testet ut Rockne første gang gikk alt som kunne gå dårlig for Knute, dårlig. Tiden på varsity ble kort i første omgang, og fokuset gikk tilbake til studiene for Knute Rockne. Der gikk det særdeles bra, og vi snakker om en mann som virkelig fikk seg en utdanning – det var ikke noe “Rocks for Jocks”-fag og resultater der i gården!

1911 førte med seg mange endringer hos Notre Dame. Mange av de beste spillerne var ferdige som studenter, og det ble også et trenerskifte, med John L. Marks som ny hovedtrener etter Longman. En spiller han imidlertid arvet fra forgjengeren, var Gus Dorais.

Dorais var utvilsomt stjernen på Notre Dame under Rocknes år som spiller der, og han var også en god venn av Knute. Den kombinasjonen var nok heldig for Rocknes mulighet til å spille seg inn på laget: Når man er en liten rask fyr på et av de første lagene som noensinne bruker pasningsspillet aktivt, OG er bestekompis med QBen …ja, da ligger man greit an!

Under den nye hovedtreneren gikk det bedre for Rockne, som gikk fra ubrukt innbytter til startende end. Det gikk ganske så bra, og Knute fikk være med på to år under Coach Marks. I begge årene var Notre Dame ubeseiret.

Nå nevnte vi tidligere at Notre Dame ikke var blant de bedre lagene i college-verdenen når Knute Rockne først dro dit. Det er nok riktig, men samtidig var Fighting Irish et lag med tradisjon for å vinne kamper; de var ikke fortapt bak låvedøra på noe vis. Derimot var de mer å anse som et middels NCAA FBS-lag som har et litt lett kampoppsett, snarere enn et av topp-lagene som vinner mot kvalifisert motstand hver eneste uke. Dette er forklaringen på hvordan et stadig vinnende -og i flere sesonger ubeseiret- Notre Dame-lag ikke ble et nasjonalt navn innen amerikansk fotball før etter seieren mot Army i 1913 .

Etter to ubeseirede sesonger med Dorais på QB og Marks som hovedtrener, var det altså duket for Jesse Harper som ny hovedtrener i 1913. Harper ledet laget, hvor Rockne i sitt senior-år var lagkaptein, til en ubeseiret 7-0 sesong. Forskjellen var som kjent den betydelige seieren over et av nasjonens aller fremste lag; Army.

Slik sluttet altså en spillerkarriere som i seg selv var ganske bra, og som i seg selv hadde gjort Knute Rockne fortjent til å være blant våre Norske Legender. Hvis vi hadde greid å finne frem til ham, da.

Fra utøver til trener

GBBY 45G/0382: Football Coach Knute Rockne at practice with players, c1920s.

Rockne på treningsfeltet

Vi skal ta med oss at Rockne faktisk også rakk å spille litt profesjonelt, som en slags sidegeskjeft til å være trener og akademisk ansatt ved Notre Dame. I 1914 spilte han for Akron Indians, før det ble flere sesonger for Massilon Tigers sammen med Gus Dorais.

Tilbake til Notre Dame:

Knute hadde vist seg som en lederfigur i sin tid som spiller; det var ikke bare på grunn av alder (han var 26 år gammel som senior) han hadde blitt brukt som lagkaptein. Når karrieren hans som spiller og student tok slutt, var tilbudet om å bli assistenttrener for laget han selv hadde spilt for der. Knute Rockne takket ja, og i 3 år var han assistent for mannen som hadde vært hans egen hovedtrener under senior-året; Jesse Harper. Skjønt; assistent og assistent. Coach Harper var også trener i baseball, og det betydde at han ikke kunne trene fotball-laget under ‘spring training’ på våren. Våren 1914 var det Rockne som ledet mye av arbeidet rundt laget, og slik fikk han virkelig testet seg som trener allerede når han var assistent våren etter sin siste sesong som spiller.

I 1918 var det så duket for skifte av hovedtrener hos Notre Dame, og det naturlige valget til å overta for Jesse Harper var nettopp assistenttreneren, Knute Rockne. Han takket ja, og en eventyrlig karriere var klar til å ta av!

Resultatene kommer

The House That Rockne Built

“The House That Rockne Built”. Notre Dame Stadium, innviet 1930. Bildet er fra første kamp.

Bildet ovenfor viser Notre Dame sin stadion, som fortsatt er den de spiller på. Den ble åpnet mot slutten av Rockne sin tid som trener, og blir gjerne kalt “The House That Rockne Built”. Med andre ord: Hans suksess som trener ga dem muligheten til å gå fra den ganske mye mer spartanske Cartier Field til en toppmoderne stadion som på alle måter satte Notre Dame opp som et langsiktig topp-program. Lite visste Knute Rockne at han kun skulle få en eneste sesong med laget sitt på den nye stadionen før en ny trener måtte hentes inn.

Vi hopper litt tilbake igjen:

Når Knute ble hovedtrener, hadde vi kommet til året 1918. Det ble en litt halvveis start for Rockne som hovedtrener, og laget endte med 3 seire, 2 uavgjort og 1 tap. Vi sier halvveis, for allerede året etterpå var de ubeseiret, med 9 strake seire, og Rocknes (og Notre Dame sin) første nasjonale mesterskap. Det kaller vi en pangstart!

1928_Notre-Dame_vs_Carnegie-Tech

Program fra siste kamp på Cartier Field

Mer skulle det bli. I 1920 var det 9 nye seire, og ingen tap. Noe nasjonalt mesterskap ble det allikevel ikke. 1921? 10 seire, og et forsmedelig 7-10 tap for Iowa. 1922? 8-1-1. 1923? 9 seire, 1 tap – denne gangen 7-14 for Nebraska.

 

1924 kom det andre nasjonale mesterskapet, når Notre Dame under Rockne sin ledelse vant 10 strake seiere, og The Four Horsemen dominerte når laget slo Stanford 27-10 i Rose Bowl.

1925? 7-2-1. 1926? 9-1. 1927? 7-1-1. 1928? Rocknes dårligste sesong, vil vi påstå. 5 seire, men hele 4 tap. Mistet han grepet? Vel…1929 skulle svare på det.

1929 skulle nok en gang se Notre Dame sikre 9 seiere, og ettersom de hadde 9 kamper det året var de naturligvis ubeseiret. Det ble nok et nasjonalt mesterskap på Rockne og hans menn.

1930_Notre-Dame_vs_Navy

Program fra første kamp på Notre Dame Stadium

1930 skulle bli minst like bra. Nei; bedre. 10-0. 10 seiere, 0 tap. Det var ingen tvil om hvem som var nasjonens beste lag, og nasjonens beste trener. Knute Rockne – All American. Og litt norsk 🙂

I tillegg til alle seierene og de nasjonale mesterskapene, er Rockne husket for å være innovativ. At han var med på å popularisere pasningsspillet er det ikke tvil om, selv om man tar hardt i hvis man skal påstå at Rockne var innovatøren – når det gjelder akkurat pasningsspillet bygget han først og fremst på arbeid gjort av hans egne trenere, som på sin side bygget på Eddie Cochems og St.Louis University.

Derimot var shifts og formasjonen ‘Notre Dame Box’ av Knute Rocknes innovasjoner. Å ha egne lagdeler med forskjellig personell for angrep og forsvar er også noe som tilskrives Rockne, riktignok i en litt annen variant hvor han enkelt og greit skiftet ut hele laget.

Win one for the Gipper

Knute Rockne rakk å bli et ikon allerede i sin samtid. Det kan han takke både egen innsats, universitetet, spillerne, noen legendariske historier , og ikke minst media for! 1920-årene så en voldsom utvikling på dette sistnevnte. Fra avis som den eneste virkelige nyhetskanalen, kom radio inn, og etterhvert også film-mediet. Dette samsvarte tidsmessig med de første gullårene til Notre Dame Fighting Irish, og da altså under ledelsen av en karismatisk og forholdsvis ung trener ved navn Rockne.

Dette gjorde Knute Rockne til noe mer enn en fotball-trener. Han ble et idol og en slags filmstjerne. Når han i tillegg spilte seg selv i en av de første lydfilmene, ja – da var det gjort.

Navnet Rockne ble ettertraktet, brukt i reklamekampanjer for alle mulige slags produkter, og han ble også en ønsket foredragsholder. Han ble faktisk så populær at Studebaker, som var en betydelig bilprodusent på denne tiden, ble enige med ham om å bruke hans navn til en bil. Denne bilen, Studebaker Rockne, finnes i flere utgaver. De har en ting til felles: Knute Rockne rakk knapt å se en ferdig bil før hans tid på denne jord endte i et annet transportmiddels ulykkelige møte med et jorde i Kansas.

En brå slutt

Rockne crash site

Stedet hvor flyet krasjet

Kort tid etter at Studebaker Rockne-bilen rullet av samlebåndet skjedde noe som endret sportshistorien i USA for alltid. Familien Rockne, han var forelder til fire barn sammen med kona Bonnie, skulle miste sitt overhode. Notre Dame sin høyst elskede trener. Media et yndet objekt for deres oppmerksomhet. Amerikansk fotball en av sine viktigste bidragsytere.

31.mars 1931 var Knute Rockne på vei til Hollywood for å være med på innspillingen av en ny film, The Spirit of Notre Dame. På vei fra Kansas City (hvor Rockne hadde besøkt to av sønnene sine, som var på internatskole der) til første stoppested på ruta, Wichita i Kansas, krasjet flyet på et jorde ikke langt fra det vesle stede Bazaar.

Flyulykken etterlot ingen sjanse til å overleve, som bildet ovenfor tydelig viser. Når flyet mistet en vinge i lufta, mistet også barna til Knute Rockne sin far, og verden mistet en karismatisk og markant mann som hadde satt et ettertrykkelig positivt preg på langt mer enn bare sine nærmeste omgivelser.

Det var et enormt sjokk for en omverden som så på Knute Rockne som en nesten overnaturlig figur, en leder av den typen en forfatter finner opp i skjønnlitteraturen – ikke en ekte person av kjøtt og blod. Flykrasjet i Kansas brakte det sistnevnte på det rene som et altfor morbid budskap hjem i stuene til svært mange mennesker som hadde et forhold til Rockne, enten de hadde møtt ham selv eller ei.

Vi skal ta med oss at noen tror at flyulykken var mer enn et uhell. Deadspin belyste dette med denne artikkelen i fjor.

Ettermæle

Knute_Rockne statue på Voss

Rockne-statuen på Voss

Reaksjonen på Knute Rockne sin død var enorm. En nasjon, USA, sørget. Man kunne gjerne sagt at flere nasjoner sørget, men faktum er at selv om man visste om Rockne i Norge, så var amerikansk fotball en ukjent sportsgren som tilnærmet ingen i gamlelandet hadde et forhold til i 1931.

Rockne sine holdninger til hva det var å være idrettsmann, hva det å drive idrett i det hele tatt er, ga ham et omdømme som var større enn mannen selv. Følgende reaksjon på hans uventede bortgang kan stå som et eksempel på det:

“One man like Rockne means more to our country than a million reformers, and if football produces one Rockne in each generation, the nation can ill afford to curtail football.” —James L. Knox, President of Harvard

I tiåret etter Rocknes død kom også filmen “Knute Rockne, All American“, som ytterligere befestet hans posisjon i den amerikanske hukommelsen. Med Ronald Reagan i rollen som George Gipp, Rocknes stjernespiller som døde med Rockne ved sengekanten i 1920, var det en tear-jerker av dimensjoner hvor Rockne så minst like bra ut som person som det han var i levende live.

Knute Rockne har på ingen måte blitt glemt i den amerikanske hukommelsen, og med tiden har han også vokst i den norske. I USA blir han husket både for sine innovative grep innen fotballen, men kanskje vel så mye for det inntrykket han skapte når det gjaldt holdninger til sportslighet, den amerikanske drømmen og det å kjempe for å oppnå noe i livet.

Aftenposten_19620625_RocknesMinnesten_v2

Aftenposten 25.juni 1962: Avdukingen av minnesten for Knute Rockne på Voss. Utsnitt fra en lengre artikkel.

I Norge er bevisstheten om ham stigende, og det må den sies å ha vært siden 1962, når den første minneplaketten ble satt opp på Voss. Helt fremst? Ikke i norsk hukommelse, men utvilsomt blant norske bidrag innen amerikansk fotball.

Du kan lese mer om Knute Rockne her:


 

9 kommentarer

Legg inn en kommentar