Var NFL Europe bra for å utvikle Quarterbacker?

Kurt Warner NFLE - Foto Srdjan Petrovic

NFL Europe er historie nå. I mange år på 1990- og 2000-tallet hadde NFL en slags farmerliga i Europa, med lag fra land som Spania, Tyskland, Skottland, England og Nederland.

De som spilte i ligaen var primært amerikanere, og gjerne da spillere som vaket i grensen opp mot å være på NFL-rostere. Spillerne var i stor grad allokert til sine respektive NFL Europe-lag av NFL-lag. I tillegg var det mikset inn en og annen europeer, meksikaner eller japaner.

Jake Delhomme NFLENoen spillere gikk fra NFL Europe til NFL og opplevde suksess. Den kanskje aller største suksess-historien av dem alle er en QB: Kurt Warner. Han kom fra “ingenting” og endte opp med Super Bowl-seier og noen av de mest fenomenale sesongene en QB har levert i NFL. Nå er han i Hall of Fame-diskusjonen.

Andre QBer som var innom NFL Europe før det ble positive opplevelser i NFL selv, er f.eks. Brad Johnson (også Super Bowl-vinner), Jon Kitna, Scott Mitchell og Jake Delhomme.

Var NFL Europe en suksessfaktor for å skape NFL-QBer? Tja. Man kan hevde det om man ser på navnene ovenfor. Men…

  • Ingen av dem er blant de QBene som var topp 10 i NFL Europe sin historie.
  • Kurt Warner tok definitivt ikke skade av sin ene sesong i ligaen, men det var nok helst Arena League som satte ham opp for senere suksess i NFL.
  • Jake Delhomme var i NFL Europe…som backup for Kurt Warner. Noe fikk han spilt, men han synes ikke som noen gigant i NFL Europe-sammenheng.
  • Brad Johnson kastet flere interceptions enn TDs i NFL Europe. Det han gjorde i farmerligaen speiler ikke seinere suksess.
  • Jon Kitna og Scott Mitchell hadde begge flere TDs enn INTs, en levelig passer rating, og generelt greie stats i NFL Europe. Om man ser bort i fra en completion % på hhv. 53,9 og 55,7 da.

Det var mange NFL QBer som var innom NFL Europe; det ligger litt i sakens natur at NFL-lagene plasserte 3rd og 4th-stringere der, og gjerne unge spillere som potensielt kunne bli noe seinere. Da vil det også være noen navn som dukker opp, slik vi ser ovenfor.

Om vi derimot ser på de som lyktes best i NFL Europe? Hva gjorde de i NFL? La oss se på de 10 beste QBene i NFL Europe sin historie. Da snakker vi om de 10 som var startere og hadde minst 1 sesong i ligaen, OG som hadde best passer rating der:Rohan Davey NFLE

  1. Danny Wuerffel. 107,2 passer rating, 25 TDs, 7 INTs i NFLE. NFL: 56,4 / 12 / 22
  2. David Archer. 107 passer rating, 23 TDs, 3 INTs i NFLE. NFL: 50,8 / 18 / 30
  3. Rohan Davey. 105,6. 19 TDs, 6 INTs. NFL: 56,5 / 0 / 0
  4. Jim Arellanes. 99,8. 16 TDs, 5 INTs. NFL: 0 / 0 / 0
  5. J.T. O’Sullivan. 99,2. 26 TDs, 12 INTs. NFL: 69,9 / 9 / 13
  6. Reggie Slack. 98,2. 12 TDs, 7 INTs. NFL: 0 / 0 / 0
  7. Dave Ragone. 97,5. 13 TDs, 2 INTs. NFL: 47,4 / 0 / 1
  8. Gibran Hamdan. 96,9. 20 TDs, 8 INTs. NFL: 58,3 / 0 / 0
  9. Craig Nall. 95,9. 18 TDs, 7 INTs. NFL: 123,8 / 5 / 0
  10. Jonathan Quinn. 95,2. 24 TDs, 9 INTs. NFL: 60,4 / 4 / 7

Craig Nall er den eneste som skiller seg ut med positiv suksess i NFL av topp 10. Nåja; positiv suksess i forstand av at han kom inn i slutten av noen kamper når Brett Favre var ferdig for dagen. Totalt ble det 402 passing yards på ham i NFL, så det sier noe om volumet på suksessen.

Kort fortalt: Å lykkes i NFL Europe var ingen indikator på at man skulle ende opp som en suksessrik QB i NFL. Mange av disse spillerne fikk ikke vanvittig gode muligheter i NFL, men når alt kommer til alt var det en årsak til at de var allokert til en farmerliga. NFL Europe var ikke et fødested for gode QBer, men derimot et sted såpass mange NFL-aktuelle spillere var innom at noen suksesshistorier var mer eller mindre nødt til å dukke opp.

5 kommentarer

  • Statistikk er ikke alltid lett, og man kan fort trå feil når man trekker konklusjoner fra tallmaterialet. Her kan jeg ikke se at konklusjonen følger av premissene. For å få et svar av verdi på spørsmålet må man enten sammenligne suksessraten til tredje- og fjerdestring qb’s med og uten NFL Europe, eller vurdere utviklingen til spillerne som var i NFL Europe mer kvalitativt. At en spiller har bedre produksjon på lavere nivå enn i NFL er naturlig, så det blir feil å trekke konklusjonen at disse spillerne ikke har utviklet seg. At det ikke er de spillerne med størst suksess i NFL Europe som lyktes best i NFL betyr egentlig lite. Det er svært vanskelig å spå suksess i NFL ut fra suksess på lavere nivåer – derfor kan man få spillere som Tom Brady og Tony Romo som blir suksesser i NFL etter å ha gått i sjette runde (Brady) eller udraftet (Romo) og toppvalg i draften som faller helt gjennom.
    Jeg har ikke noe fasitsvar på om NFL Europe bidro positivt til utviklingen av quarterbacker eller ikke, men grunnlaget for konklusjonen i denne artikkelen er for tynt.

    • “Kort fortalt: Å lykkes i NFL Europe var ingen indikator på at man skulle ende opp som en suksessrik QB i NFL”.

      Det følger av tallgrunnlaget.

      “Var NFL Europe bra for å utvikle Quarterbacker?”

      Det følger ikke av tallgrunnlaget, og er et betydelig mer omfattende spørsmål enn andre del av artikkelen sine tilleggs-spørsmål. Derfor tillegg-spørsmålene og konklusjonen til dem ovenfor.

      Å sammenligne 3rd og 4th-string QBs med og uten NFLE-erfaring var noe vi vurderte, men konkluderte med at det både ville være for tidkrevende og sannsynligvis ikke gi så mye mer av et fasitsvar fordi mange andre ting spiller inn. Det gjør derimot ikke at spørsmålet ikke er relevant å være innom, da det henger sammen med et spørsmål rundt verdien av NFLE for NFL.

      Mye av poenget til NFL ved opprettelsen av NFLE var nettopp å gi kamptrening og dermed forberede fremtidige startere – kanskje spesielt på QB-posisjonen hvor det å få kamperfaring for backups er en stor utfordring. Når de som fikk mest kamptrening på posisjonen, inklusive de som fikk det og lyktes best, i stor grad ikke endte opp som solide startere i NFL, så mener jeg at grunnlaget for konklusjonen er godt nok.

  • Nå innleder jo artikkelen med et spørsmål, og det er jo da naturlig å se for seg at man i artikkelen får et svar på akkurat det spørsmålet… Uansett er det knekkende likegyldig hvilke QB’er fra NFLE som får suksess, så lenge noen får det. Jeg mener derfor det er uinteressant å dra inn hvordan de ti quarterbackene med best rating i NFLE gjorde det senere. Det kan også innvendes at 3 av disse 10 fikk spille mer enn 16 kamper (en full sesong i NFL), og derfor har gjort det ganske bra for en tredje- eller fjerdestrings quarterback. Forventningen for disse vil jo normalt være at de er clipboard-holdere. David Archer havner nok aldri i Hall of Fame, men når han fikk spille 55 kamper i NFL er det faktisk en solid karriere for en udraftet quarterback…

    • Artikkelens innledende spørsmål nyanseres underveis etter at det først er gitt noen tanker om svaret på det opprinnelige spørsmålet. Jeg synes den nyanseringen fremkommer ganske tydelig og er forståelig, men registrerer at det kanskje ikke oppfattes slik av alle.

      Vi er nok ganske uenige i hva som er interessant og uinteressant, samt hvordan verdien av NFLE opp mot QBs for NFL kan måles. At det er knekkende likegyldig hvilke QBer fra NFLE som får suksess så lenge noen får det er eksempelvis på ingen måte likegyldig i mine øyne; det er en indikator på om NFLE var del av suksessoppskriften eller ei, og det er det vi snuser på i denne artikkelen.

  • Jeg synes dere setter veldig strenge suksesskriterier for spillere i NFLE. Så lenge ligaen er en backupliga må man nesten forvente at flertallet ikke får store NFL-karrierer senere.
    “Knekkende likegyldig” var kanskje en litt for sterk formulering. “”I hovedsak likegyldig” hadde nok vært bedre. Man kan bruke suksess i NFLE som en indikator for om NFLE hadde betydning for suksessen, men jeg mener det er et ganske dårlig mål på dette. Det er å sette likhetstegn mellom gode stats i en sesong og den utviklingen som spilleren gjennomgår samme sesong. Det mener jeg ikke holder.
    I tillegg er det jo også slik at de to beste på lista deres (ut fra kriteriene dere har satt opp, som også kan diskuteres) faktisk hadde ganske ok NFL-karrierer for en udraftet spiller og en spiller draftet i fjerde runde. Som quarterback har du en vanskelig jobb foran deg om du ikke blir valgt i første runde. Av starting qb’s ved avslutningen av forrige sesong i NFL var det 8 som var draftet i fjerde runde eller senere. Bare to av disse (Brady og Romo) var etablerte startere, de øvrige hadde blitt satt inn som startere i løpet av 2014-sesongen, flesteparten av dem på slutten når det var lite å spille for.
    Felles for de fleste quarterbackene i NFLE var at de ikke ble draftet tidlig og derfor hadde lang vei opp til en starterplass.

Legg inn en kommentar