Dimitrius Underwood – draftvalget som imploderte

Dimitrius Underwood header

Når man stiller spørsmål til NFL-kyndige personer om hvem som er tidenes såkalte «draft bust», så er det noen navn som er gjengangere. Ryan Leaf, Ki-Jana Carter og JaMarcus Russell hører ihvertfall hjemme i diskusjonen. Men de hadde alle én ting til felles: De hadde gjort store ting på college, og de hadde ikke gjort noe som gjorde at varsellampene burde være 100% på. Det var potensiale der, og de hadde mulighetene foran seg.

Det er der Dimitrius Underwood kommer inn i bildet. Den defensive linjespilleren fra Michigan State hadde riktignok hatt en solid juniorsesong på college under hovedtrener Nick Saban (ja; han Nick Saban), men han hadde ikke spilt seniorsesongen i det hele tatt – visstnok grunnet en ankelskade. En avisartikkel i L.A. Times om akkurat det indikerte at han hadde latet som han hadde den skaden; det alene burde fått NFL-speiderne til å stille en del spørsmål.

Den store varsellampa var imidlertid at college-trenerne hans advarte NFL-scouter om at Underwood ikke var mentalt stabil – han hadde ikke noe innen profesjonell fotball å gjøre. Mange lag lyttet, og fjernet ham fra lista over mulige valg de kunne komme til å gjøre. Minnesota Vikings derimot, valgte å ikke lytte på advarslene. De valgte ham med det 29de valget i 1ste runde i 1999.

Med det bakteppet, og fordi man ikke bare burde visst bedre, men faktisk visste og ikke tok hensyn til det, så spørs det om ikke valget av Dimitrius Underwood var tidenes dårligste draftvalg – eller ihvertfall et av dem. Om vi skal forsøke å forstå hvordan Vikings kunne hoppe bukk over ekstremt tydelige varselsignaler, så kan vi kanskje se tilbake til draftvalget deres i 1.runde 1998: Randy Moss. Kanskje trodde Minnesota Vikings at de hadde oppskriften på hvordan man skulle håndtere det alle andre så på som problembarn?

Underwood ble som sagt draftet i 1.runde av 1999-draften av Minnesota. Han spilte aldri for Vikings. Etter én trening, kort etter å ha signert en 5-års avtale verdt $5,3 millioner, gikk han ut fra lagets treningsleir og sa takk for seg. Skjønt, det han sa var at han hadde en konflikt mellom livssyn og det å spille profesjonelt. At han sa fra seg en signeringsbonus på $1.75 millioner så i det øyeblikket ut til å understøtte at det var en reell livssynskonflikt.

Dimitrius Underwood hos MiamiDen konflikten endret seg visst ganske fort, for 1 måneds tid seinere dukket han opp igjen, men kort tid seinere ble han kuttet. 23 lag valgte å ikke plukke ham opp, men Miami Dolphins prøvde seg. De signerte ham, og han var tilbake på banen. Eller ihvertfall treningsfeltet og møterommene. Skjønt…han viste seg å fortsatt ha betydelige problemer som man kanskje som arbeidsgiver skulle hjulpet ham med. Det viste seg at notatene han skrev under lagmøter, var notater om dommedag, og ikke om Dolphins sin playbook eller annet football-relatert.

Så gikk det noen uker, og Underwood ble arrestert for å ikke ha betalt barnebidrag. Samme døgn forsøkte han å ta sitt eget liv gjennom å kutte seg i halsen, før han istedet ropte gjentatte ganger at han «ikke er verdig Gud!».

Nå fikk han endelig hjelp, og ble innlagt på en institusjon som var i stand til å passe på ham. Så flyktet han fra den institusjonen, og ble deretter kuttet også av Dolphins. Ved utgangen av samme år som han ble draftet, så NFL-karrieren ut til å ha hatt sin endelige slutt.

Dengang ei! Som alltid finnes det reddende engler, eller folk som er villige til å ta risiko for sportslig gevinst. Kanskje helst det siste. Dallas Cowboys signerte Underwood i mars 2000, og nå var han endelig et sted hvor ting så ut til å fungere sånn noenlunde. Han spilte 2000-sesongen, og registrerte blant annet 4 sacks mens han spilte i rotasjon på Cowboys sin defensive linje. Han ble værende i Dallas i halvannet år.

Men…all good things must come to an end, som vi sier på norsk. Ikke før var 2001-sesongen over for Dallas sin del, så forsøkte Dimitrius Underwood nok en gang å ta sitt eget liv, denne gang ved å løpe ut mot trafikken på en motorvei. Når han ble stoppet fortalte han politiet at han «ville gå til Jesus». Senere samme måned ble han kuttet fra Cowboys, med begrunnelsen at han ikke deltok på treninger han skulle vært på…

Dét var slutten på NFL-karrieren hans. Han var 4 år inn og ut av fengsel og ihvertfall ute av amerikansk fotball. Han dukket imidlertid opp igjen i kanadisk fotball i 2005. Det varte en 3 ukers tid, så var det forbi også.

Dimitrius Underwood hos DallasDimitrius Underwood er nå 38 år. Hans tid på fotball-banen er forbi, og vi vet lite om livet hans i dag. Indikasjonene er at han bor i fødebyen sin, Philadelphia, er delvis institusjonalisert, og går på medisiner for bipolar lidelse. Mentale problemer av den typen han slet med er ikke noe som forsvinner over natta, og vi har en mistanke om at det er noe han må leve med resten av livet. En tragisk skjebne – utvilsomt.

Hva så med NFL? Har de lært? Det er det nok varierende synspunkter på, men Underwood står som et klassisk eksempel på at det ikke bare er nok med fantastiske fysiske forutsetninger (og det hadde han); hodet må være med også. Da snakker vi ikke intelligens – Underwood var på ingen måte uintelligent; vi snakker om å være et stabilt og fungerende individ i en arbeidssituasjon slik NFL faktisk er. Vi tør i grunnen påstå at NFL i en viss grad har lært av Underwood-saken i så måte, og skal heller ikke glemme at det var en rekke av lagene som hadde lært allerede før Dimitrius skrev om dommedag på lagmøtene. Noen lag viste derimot en risikovillighet som etter kort tid viste seg å være mer kynisk enn «en hjelpende hånd». At han ble kuttet fra lagene relativt raskt etter at problemer oppstod, var en klar indikator på det.

En utfordring er samtidig at mange personell-folk er livredde for å tabbe seg ut, og derfor gjøres en del av speidingen i overkant kritisk. Vi skal ikke se vekk fra at fordommer spiller inn, og det er nok en del spillere som lider under et søkelys som får dem til å se ut som større risikoer enn de faktisk er. På den annen side er det nok av eksempler på de som slipper gjennom søkelyset selv når de ikke burde.

Slik det ikke er lett å vite om fremtidige arbeidstakere vil bli en suksess i andre yrker, er det heller ikke lett å spå fremtidige NFL-karrierer.

Legg inn en kommentar