Jakten på pengene del 4/4

Pengene! 🙂
Etter tre skeptiske artikler er det tid for å presentere noe som fungerer. I postene under finnes det flere muligheter til å få penger inn i kassen. Noen av de kan til og med leveres med garanti 🙂  


Verktøyet du trenger du for å få oversikt over de økonomiske mulighetene er følgende:

  • En kalender
  • En merkepenn

Grovt oppdelt er støtteordninger fordelt via offentlige støtteordninger, NIF, og private aktører.

 

KOMMUNENE:

Kommunene tilbyr ulike ordninger for idrett, men det er store variasjoner fra sted til sted. Det som ikke er en lovpålagt ytelse er avhengig av kommuneøkonomi og det sittende kommunestyrets prioriteringer.

Eksempler på hva kommuner Norge støtter idrettslag med:

  • Barne og Ungdomsmidler
  • Talentutviklingsmidler
  • Toppsatsing, nasjonalt eller internasjonalt
  • Refusjon ved husleie, dvs leie av innendørshaller, og mulig gressbaner der dette er aktuellt

Ta derfor kontakt med din kommune for å høre hva de kan hjelpe med!

 

 

PRIVATE AKTØRER, STIFTELSER OG LEGATER:

Din lokale bank har noen penger de må kvitte seg med. Godt mulig forsikringsselskapet og kraftleverandøren også har det. Og andre store aktører i området. Det er en del av bedriftens vedtekter, og med jevne mellomrom vurderes søknader som kommer inn til allmennyttige formål. 

Start med å lete på nettsidene deres om hva de skriver om samfunnsansvar og noter ned søknadsfristene.

Merk at de aller fleste ikke gir støtte til reiser eller ordinær drift, men ønsker å bidra til nye tiltak i de geografiske strøk de anser som deres kjerneområde. Ofte vektlegges noen verdier høyere enn andre. Det kan for eksempel være: “Positivitet, Inkludering, Barne og Ungdomsarbeid og Nærmiljøtiltak”. De fleste klubbene innen amerikansk fotball kan trygt krysse av på alle disse i en søkeprosess.

Det er og fullt mulig å søke på samme prosjekt hos flere aktører. Får du gjennomslag hos mer enn en, dobles også midlene. Banker og forsikringsselskap kan økonomi. Og uten at jeg har noen dokumentasjon for påstanden, tror jeg at det kan være smart å be om et delbeløp dersom de i søknaden ønsker å se tiltakets budsjett.

Om det for eksempel søkes om midler til beskyttelsesutstyr for oppstart av aktivitet for en U15 gruppe og det søkes om 20 sett kan dette utgjøre ca 40 000 i oppstartsmidler.  En søknad der 10 000 dekkes av den nye gruppens kontingenter, 10 000 av klubbens egenandel og 20 000 via støtte, høres helt klart mer spiselig ut enn en henvendelse der 100% av utgiftene tilfaller den aktuelle bedriften.

Husk også at utgiftene til innkjøpet kan minskes ytterligere da både momskompensasjon og støtte til utstyrsmidler igjen reduserer de faktiske utgifter. Mer informasjon om dette kommer senere i artikkelen.  

 

Eksempler på private aktører:

Gjensidigestiftelsen: Norges største stiftelse. Donerte 500 millioner kroner i 2016 til ulike tiltak. Deres motto er: “Et sunnere, tryggere og mer aktivt Norge”
Les mer her: http://www.gjensidigestiftelsen.no/

 

Sparebankstiftelsen: Stiftelsen eier rundt 10% av aksjene i DNB og det er her pengene hentes fra. Siden oppstarten i 2002 har stiftelsen delt ut ca. 4 milliarder kroner b.l.a innen idrett. Og her skriver de:

Vi vil støtte prosjekter som skaper gode møteplasser i nærmiljøet, med mål om å øke det lokale samholdet. Vi støtter også prosjekter som legger til rette for økt fysisk aktivitet blant barn og unge.

For klubber i nord: SNN-fondet er Sparebanken Nord. De har også idrett som et av sine satsningsfelt. Du kan søke støtte med opp til 50% av prosjektets utgifter.
Les mer her: http://snnsamfunn.no/snn-fondet/om-snn-fondet

Vestlendingene har sin egen versjon av det samme. Sparebanken Vest har søknadsfrist 1.mars hvert år, og informasjonen finner du her: https://www.spv.no/om-oss/lokalt-engasjement/allmennyttige-midler

Veien går videre til Sparebanken Møre, Midt Norge, Sør, Øst osv. osv. Det finnes i tillegg en hel rekke lokale sparebanker som ønsker å støtte sitt nærmiljø, som Fana Sparebank som holder til i … ja, Fana. Det er bare å begynne å lete 🙂

Würthfondet: Deler ut gaver to ganger i året til idrett, motorsport og kultur. Summene varierer fra 2 til 20 000 kr og hovedfokus er på nærmiljøet. Les mer på https://www.wuerth.no/wurth/om-oss/wrthfondet/


Legater:

Her er legatboken/siden et nyttig verktøy. Mange av disse legatene ble startet lenge før vår tid; både språk og prioriteringer bærer preg av tiden som har gått. Mange legater er små, og styres fra et støvete advokatkontor der en aldrende forretningsfører forvalter fondet på fjerde generasjon.

De færreste har med i vedtektene at idrett er en prioritet, men det er mulig å finne legater som støtter “God folkehelse”, eller “En sunn sjel i et sunt legeme.” Nå, 100 år etter dette ble definert i vedtektene, kan idrett klart knyttes opp mot giverens opprinnelige ønske.

Mange legater er også svært lokale, og kan være øremerket en landsdel, eller en kommune. Befinner ditt idrettslag seg i rett region øker brått sjansen for positiv tilbakemelding.

 

Major og Advokat Eivind Eckbos Legat er et legat som støtter idrett. Det ble opprettet i 1923, og i 2016 delte de ut nær 9.5 millioner til ulike tiltak. Mer info om søkeprosessen finnes her: https://www.eckbos-legat.no/Soeke-om-stoette

For å bla, lete og studere de ulike viderverdigheter i legatenes verden kan du jobbe deg gjennom databasen her, men trekk en kopp kaffe først, og sett av tid: http://www.legatsiden.no/index.htm


LNU

Dette er en paraplyorganisasjon for Norges Barne og Ungdomsorganisasjoner. For idrettslag som trenger ekstra støtte til arbeid med inkludering og mangfold bør LNU sin støtteordning sjekkes ut. Her kan det søkes om inntil 75 000 kr for aktuelle prosjekter som setter fokus på mangfold, holdninger og deltakelse. Prosjektene skal utvikles og gjennomføres i samarbeid med barn og unge. Søknadsfrist er hvert år 1 juni. Les mer om støtteordningen her: http://www.lnu.no/stotteordnin…/lnu-mangfold-og-inkludering/

 


NIF OG NORSK TIPPING:

Det er en grunn til at oddsen i Norsk tipping er lavere enn hos private aktører. Årsaken til det finner du under!

Lokale Aktivitetsmidler (LA-Midler)
Dette er støtte til idrettslag som har aktive medlemmer i alderen 6-19 år. Midlene fordeles fra NIF til de enkelte Idrettsråd som så behandler idrettslagets søknad. Målet er å stimulere til økt aktivitet blant unge, og klubber som er registrert som Rene Idrettslag blir bedt om å opplyse om dette. Søknadsfrist er en gang i året, og forutsetter at idrettslagene har meldt inn sine medlemstall fra året før.
I 2016 ble det delt ut i overkant av 315 millioner kroner.  
Mer om ordningen finnes her:
https://www.idrettsforbundet.no/klubbguiden/stotteordninger/lokale-aktivitetsmidler-lam/


Utstyrsrefusjon:
Dette er spillemidler som kommer til NIF via Norsk Tipping og som brukes til å dekke inn utgifter idrettslag har hatt til innkjøp av nytt utstyr. Det er det enkelte særforbund, i vårt tilfelle NAIF, som har utarbeidet regler for hva som godkjennes for refusjon.
For amerikansk fotball er dette:

  • Tacklebager
  • Målstenger med padding
  • Lagspakker med sikkerhetsutstyr til Amerikansk fotball

En “lagpakke” er i dette tilfellet hjelm og pads kjøpt inn i sett, og det må komme frem av dokumentasjonen. Om støtten er 40% vil det klart lønne seg å bestille begge deler da skulderbeskyttelsen nesten er gratis etter refusjon er utbetalt.
Det ligger ca. 30 millioner i potten, og refusjon kan variere ut fra antallet søkere.  
Søknadsfrist er høst/tidlig vinter og alle idrettslag får dette på mail. Søknad sendes via sportsadmin, det kan være litt kronglete, så en veilederen finnes her:
https://itinfo.nif.no/Spillemidler_til_utstyr#For_klubb


Inkluderingsmidler:
Idrettsrådet får overført midler fra NIF øremerket inkludering. Dette kan være unge flyktninger, asylsøkere eller barn og ungdom i familier med lav betalingsevne. Det antas at 92.000 barn og unge lever under fattigdomsgrensen i Norge. Dette er ungdom som også skal inkluderes i idrett. Her har idrettslagene et ansvar for å tilrettelegge for aktivitet, men også her har vi støttespillere. Ta kontakt med Idrettsrådet i ditt fylke for råd om veien videre. Hver søknad behandles individuelt.


Extrastiftelsen:
Mer Norsk Tipping. Dette er midler som kommer fra spillet Ekstra og som fordeles av stiftelsen som består av bl.a. Kreftforeningen, Blindeforbundet og Nasjonalforeningen for Folkehelse. De er opptatt av frivillighet og helse, og idrett kan knyttes opp til begge disse kriteriene.
Mer informasjon finner du her: https://www.extrastiftelsen.no/

 

Grasrotmidler:
Dette er jobben du gjør én gang og får betalt for tre ganger i året inntil kulturdepartementet eventuelt velger å legge ned ordningen en gang i fremtiden. Grasrotandelen oppsto egentlig som erstatning for tapte inntekter da 20.000 spilleautomater ble forbudt tilbake i 2003. Kort fortalt kan tipperen selv velge hvem som får 5% av innsatsen uten at en eventuell premie påvirkes. Velger spilleren ditt idrettslag blir det en femmer for hver hundrelapp som brukes på Oddsen, Tippekupongen, Lotto og Vikinglotto. Hestespill er ikke en del av ordningen.

For et idrettslag som ikke har knyttet seg til Grasrotandelen bør det være grei skuring å samle en 60-70 glade givere som en start. Utbetaling kommer tre ganger i året (første uken i Januar, Mai og September)  og det er ingen føringer på hvordan pengene kan brukes.

Og best av alt: Det er ca 2 millioner personlige spillerkort registrert i Norsk Tipping, og nesten halvparten av disse har ikke knyttet tippekortet sitt til en organisasjon. Her er det muligheter!

For å komme i gang følger Idrettslaget denne linken: https://www.norsk-tipping.no/grasrotandelen/for-lag-og-foreninger

Og er du en tipper som vil støtte ditt lag følger du denne linken:
https://www.norsk-tipping.no/grasrotandelen

 

Momskompensasjon:
Dette er gratis penger som kun trenger et godkjent regnskap fra årsmøtet før du søker. Moms i seg selv er innviklet, varer og tjenester er pålagt 25 %, MVA, mat og drikke er 15%, kino, overnattinger er 10%. Ordningen om Momskompensasjon er derimot forenklet. Idrettslaget søker på hele beløpet de omsetter for, men utbetaling er redusert til max 7%.

NIF skriver:

Ved utregning av momskompensasjonen benyttes en beregningsmodell der maksimal kompensasjon vil være basert på 35% av totale driftskostnader korrigert for evt. fradrag multiplisert med en faktor på 0,2. Dvs. at maksimal kompensasjonsbeløp er 7% av søkergrunnlaget (ref. forskriftens § 10). Beregningsmodellen som benyttes for utregning av kompensasjon tar hensyn til at en del av driftskostnadene ikke er mva-belagt (bl.a. lønnskostnader).”

Forstå det den som kan. Uansett, potten som settes av til momskompensasjon deles på antall godkjente søkere. Er ditt lag medlem i NIF og har et regnskap fra forrige år som er godkjent av revisor er du med i løpet. De 7% må dere regne med blir redusert til 5-6%, men det er OK. Med en million i omsetning kan dere da få 50-70.000 inn på konto i desember. Og hva annet kan et idrettslag ønske seg til jul ?

Søknadsfristen er 15.august

 

Post-3 midler:  
Kulturdepartementet, som også er departementet for idrett tildeler hvert år midler til Norges 54 ulike særforbund. Pengene skal sikre at en andel av spillemidlene til NIF går direkte til aktivitetstiltak for barn, ungdom og breddeidrett slik at flere rekrutteres til aktivitet i idrettsbevegelsen. Målet er definert slik:

  1. Bidra til et godt tilbud til barn (6-12 år) i den frivillige, medlemsbaserte idretten.
  2. Bidra til et godt tilbud for ungdom (13-19 år) i den frivillige, medlemsbaserte idretten.
  3. Bidra til gode rammebetingelser for de lokale idrettslagene.

Det er en hovedprioritering å styrke satsingen på ungdomsidrett. I Idrettspolitisk dokument 2015-2019 er det en klar politisk føring å iverksette tiltak for å begrense frafallet i ungdomsgruppen. Videre heter det:

Departementet forutsetter at norsk idrett prioriterer oppfølging av disse føringene i 2017. Midlene på post 3 skal bidra til lokale aktivitetstilbud for målgruppene. Særforbundene skal sette i gang tiltak som utvikler og understøtter lagenes aktivitetstilbud. Tiltak for å bedre kjønnsbalansen blant medlemmer og aktive bør prioriteres. Det bør også prioriteres tiltak rettet mot utøvere med nedsatt funksjonsevne.

Slik vi forstår det ut fra Norges Idrettsforbunds årsmelding er NAIF sin andel i 2017 rundt 1,8 millioner kroner. Nå er det flere idretter enn amerikansk fotball som organiseres gjennom NAIF; den klart største aktiviteten finner vi i Cheerleading og Cheerdans.

Klubber som ønsker hjelp med sin ungdomssatsing kan ta kontakt med særforbundet og høre hva de kan bidra med, basert på retningslinjene over.

 

Idrettsskoler
Alle idrettslag tilknyttet NIF kan søke opp oppstartsstøtte til Idrettsskole. Prosjektet kan være en del av rekrutteringen til klubbens ungdomslag. Aktiviteten kan avholdes i idrettslagets vanlige treningstider, eller i samarbeid med f.eks en skole. Det siste er jo genialt – å få betalt for å ha amerikansk fotball som fast aktivitet på skoler i nærmiljøet.

Støtten ligger på mellom 11 og 16.000 beroende på antall deltagere. Merk at deltakerne må introduseres for minst 2 idretter, men vektleggingen behøver ikke være likt fordelt.
Idrettslaget kan ta samme kontingent av utøvere på idrettskolen som er fastsatt på organisasjonens årsmøte.

Mer info her: https://www.idrettsforbundet.no/tema/ungdomsidrett/idrettsskoler-for-ungdom/

 

UNDER KAMPENE:

Billettsalg:
Min klubb tar inngangspenger på seniorkamper. Jeg står ofte selv i billettluken og har observert tilskuere rygge ut av området og stille seg på andre siden av banen av spare-hensyn. De kan ta seg en bolle. Her får de 3 timers action for en femtilapp. Bussen til sentrum koster seksti, og turen tar 15 minutter. På gode dager får vi dekket inn utgiftene til dommere og medic. Det er penger å ta med.

Kiosk:
Det er idrettslag i vår idrett som kan dra inn 10 000-15.000 på en kamp i Norge. Det er to årsaker til det: De har vært flink til å skape et engasjement rundt kampene, og de har jobbet godt med sponsorer som gjør at kiosken stort sett ikke har utgifter. Slikt blir det overskudd av, og hjelpemannskapene rundt kampene får ikke alltid den oppmerksomhet de fortjener. Så altfor ofte er det de samme ansiktene som står der kamp etter kamp, bidrar til at økonomien går rundt og sørger for at de øvrige tilskuerne kan meske seg med kalde og varme fristelser. Og det er godt jobbet!

 

Bama er en nyttig aktør for idrettslag. De refunderer 60% av prisen på frukt, grønt, Bendit-produkter og juce. Fruktsalat med yoghurt selger bra på varme dager, og med 60 kick-back kan juce selges med god fortjeneste til samme pris som i vanlig butikk. Mer om Bama avtalen finnes her: http://www.eatmovesleep.no/idrettsfrukt/

Merk at de fleste butikker også godtar retur av tørrvarer og brus/juce, faren for å “brenne inne” med usolgte produkter begrenser seg til fersk og kjølevarer p.g.a. mattilsynets strenge krav til oppbevaring.

 

Sluttord:

Dette er den siste av fire artikler om klubbøkonomi. Håper deler av dette kan brukes slik at ditt idrettslag får en bedre økonomisk hverdag, for aktivitet koster, det er en utfordring for oss alle.

Et kort tilbakeblikk:

Sponsorer er det vi alle drømmer om, men trenger dette å være den store aktøren som ikke vet hvor han skal gjøre av pengene? Små aktører kan også utgjøre store forskjeller: Jakten på pengene del 1 av 4

Dugnad er svært viktig for den sportslige satsingen, om medlemmene ønsker å bidra til at denne gjennomføres. Artikkelen om fallgruvene rundt dugnadsarbeidet er tilgjengelig her: Jakten på pengene del 2 av 4

Salg er også en fantastisk kilde til inntekter, OM det finnes et marked for produktet. Om ikke kan pengene fort bli låst opp i et varelager klubben ikke blir kvitt. Noen av de fellene kan du lese mer om her: Jakten på pengene del 3 av 4

 

Er det noe som savnes?
Har du tips og råd som ikke er med i artikkelserien?
Bidra gjerne i kommentarfeltet slik at vår felles økonomiske hverdag kan bli bedre! Det er avgjørende for at de sportslige resultatene kan utvikles, nasjonalt som internasjonalt 🙂

Legg inn en kommentar