Dommerspalten 5. mai 2016

Dagens spalte ser nærmere på to sikkerhetsregelbrudd: Røffing mot passeren og sene taklinger.

Dagens spalte er skrevet av Bård Beylich.

Røffing mot passeren og sene taklinger

Felles for Røffing mot passeren og sene taklinger er at de begge er der for å ivareta spillernes sikkerhet. Det vil si at i motsetning til f.eks. holdinger og ulovlige formasjoner, så vil tvilen sjelden komme spilleren til gode, men bli bedømt som et regelbrudd.
Begge regelbruddene medfører 15 yards straff + automatisk første forsøk (hvis gjort av det forsvarende laget), samt potensiell utvisning hvis enten targeting er involvert, eller regelbruddet var særdeles grovt.

Røffing mot passeren

Regelen sier:

No defensive player shall charge into a forward passer or throw him to the ground when it is obvious the ball has been thrown. (Exception: A defensive player who is blocked by a Team A player(s) with a force so that he has no opportunity to avoid contact with the forward passer. However, this does not relieve the defensive player of responsibility for personal fouls as described elsewhere in this section.)

Det er viktig å notere seg at regelen gjelder en passer, en som kaster en foroverpasning, det vil si den er ikke begrenset til QB. Hvis f.eks. en running back har fått en overlevering eller bakoverpasning og så kaster en foroverpasning, så dekkes han/hun like fullt av reglen.
Røffing mot passeren er Hoveddommers ansvar alene. (Med mindre det er 8 dommere, og senterdommer da kan hjelpe til. Det er ikke forsøkt med 8 dommere i Norge ennå.)
Hva er så lovlig og hva er ikke lovlig? En spiller i full fart, kan selvsagt ikke stoppe momentant i det pasningen forlater hånda til passer, så vi må da se på «åpenbart» kastet. Hvis forsvarsspilleren tar 1 skritt etter ballen er ute av hånda, og treffer passeren på en ellers lovlig måte, og ikke gjør noe ekstraordinært (f.eks. ekstra unødig dytt, løfte opp og kaste i bakken, eller slenge rundt) så vil det bli bedømt som en lovlig treff. Tar forsvareren 1,5 skritt, bør han gjøre et synlig forsøk på å begrense kontakten. Tar han 2 eller flere skritt skulle han unngått kontakten og det skal flagges som røffing mot passeren.
En forsvarspiller som blir blokkert inn, slik at kraften av blokkeringen fører til at han ikke kan unngå å treffe passeren er unntatt for en sen treff mot passer, men er selv ansvarlig for resterende handling, f.eks. høy kontakt, eller om han gir en ekstra knuff/kast.

Miami+Dolphins+v+New+England+Patriots+0yjniICffyLl

Røffing mot passeren med Targeting

Hvis en spiller er i ferd med å kaste en pasning, eller står i en tydelig pasningspositur, så får han/hun ekstra beskyttelse som forsvarsløs spiller. Det vil si at hvis en forsvarsspiller som da forsøker å sacke passeren, tar sikte på og gjør en takling som går lengre enn å gjøre en lovlig takling, f.eks. leder med hjelm, albue, underarm eller skulder, og treffer passeren med kraftfull kontakt mot hode-/nakkeområdet, så bedømmes dette som røffing mot passeren med targeting, og spilleren er da automatisk utvist. Merk at dette gjelder så lenge det er kraftfullkontakt mot hode-/nakkeområdet, og er således ikke begrenset til «hjelm mot hjelm». Hvis en spiller først treffer skulder mot øvre del av brystet, og skulderen så like etter sklir opp og treffer passeren i haken, så er dette like fullt targeting.

Røffing mot passeren – lave taklinger

Regelen sier:

When an offensive player is in a passing posture with one or both feet on the ground, no defensive player rushing unabated shall hit him forcibly at the knee area or below. The defensive player also may not initiate a roll or lunge and forcibly hit this opponent in the knee area or below.
Exceptions:
1. It is not a foul if the offensive player is a ball carrier or simulated ball carrier not in a passing posture, either inside or outside the tackle box.
2. It is not a foul if the defender grabs or wraps this opponent in an attempt to make a conventional tackle.
3. It is not a foul if the defender is not rushing unabated or is blocked or fouled into this opponent.

I 2015 (IFAF) ble det innført et tillegg for lave taklinger mot passer. Dette er forholdsvis likt det som har vært i NFL en del år, men ikke helt identisk. En spiller som er i pasningspositur, med en eller begge føtter i bakken, får også ekstra beskyttelse mot lave taklinger. Med lav takling menes da kraftfull takling mot kneområdet eller lavere. En forsvarspiller kan da ikke treffe med kraftfull kontakt mot, eller like over kneet eller lavere på en spiller som står i pasningspositur. En ytterligere skjerping kom inn i 2016, så denne gjelder nå også selv om det gjøres en «wrap-up» rundt bena hvis det er kraftfull kontakt, men det er ikke et regelbrudd hvis forsvarsspilleren bli blokkert inn i passeren, med mindre forsvarsspilleren gjenvinner kontroll og gjør en ekstra handling som påfører mer kraft.
Verdt å merke seg er at denne regelen gjelder selv om ballen ikke blir kastet, i motsetning til den første som trår i kraft etter at ballen er kastet.

Sene taklinger

Alle vet at det ikke er lov å takle en ballfører etter at spillet er over, så det som er viktig å vite er når er spillet over? Til forskjell fra NFL, så er ikke «down by contact» noen nødvendighet. Spillet er over når ballfører berører bakken med noe annet enn hender eller føtter. Når det gjelder sidelinjene så er spillet over i det ballfører tråkker på sidelinjen. I forhold til mållinjen så er spillet over i det ballen (i besittelse av en spiller) bryter mållinjeplanet.
Den andre viktige faktoren her er at det er hendelser i spillet som fører til at ballen er død, og ikke når fløyta blåses. Det er altså ingen unnskyldning at det ikke var blåst i fløyta. Det kan være flere faktorer som fører til at det er en liten forsinkelse fra spillet faktisk er over til en dommer blåser i fløyta.
Kort oppsummert; hvis ballfører er nede, har tråkket på en sidelinje, eller ballen i hans besittelse har brutt planet til motstanders mållinje, så er det ikke lov å takle vedkommende selv om det ikke er blåst i fløyta ennå. Her tas det selvfølgelig hensyn til situasjoner der motstander ikke har mulighet til å stoppe opp. Her gjelder da omtrent samme timing-faktor som for røffing mot passeren.
Når det gjelder sidelinjene, så er det også forskjell på om ballfører løper parallelt med sidelinjen eller om han løper med en vinkel ut av banen. Hvis ballfører så vidt tråkker på sidelinjen, og ingen andre enn en dommer har mulighet til å skjønne at han gjorde det, så er det fløyta som forteller når det ikke lengre er lov å treffe ballfører (eller andre).

Legg inn en kommentar