Dommerspalten 5. januar 2017

Nytt år, nye regler. Dagens spalte presenterer hva som er nytt i årets regler.

IFAF-reglene for 2017 ble sluppet for et par uker siden. Som vanlig er det en god del forandringer, men dog ikke så mange som man i praksis vil merke så mye til.

(Hva er IFAF-regler for noe sier du? Se her for en forklaring.)

Nye regler 2017

Alle forandringene presenteres ikke her. En god del av dem er nemlig av teknisk art og/eller avklaringer, og utgjør i praksis ingen forskjell fra i fjor. Forandringene listes heller ikke opp i noen spesiell rekkefølge.

  • Ny definisjon av en scrimmage-sparkeformasjon. Detaljene tas ikke her, men tas opp i en senere spalte sammen med hva en slik formasjon innebærer. Dog vil man i praksis ikke legge merke til denne forandringen på banen.
  • En ballbærer som tydelig har gitt opp, og slenger seg framover med føttene først («sliding feet-first»), er nå ansett som en forsvarsløs spiller.
    • Forsvarsløse spillere har med hvem som er dekt under targeting å gjøre.
  • Under myntkastet må lagene holde seg i lagområdet sitt.
    • Før kunne lagene gå inn til innbyttemerkene (9 yards) når kapteinene gikk inn til myntkastet. Det er det nå slutt på. Myntkastet begynner når kapteinene går fra sidelinja sammen med en dommer, og slutter når kapteinene har kommet tilbake til sidelinja.
  • Timeouter. Før var det mulig å si at en lagtimeout skulle være en kort timeout (30 sekunder). Den muligheten er nå borte.
  • Klokkestart etter regelbrudd innenfor 2 minutter av en omgang. Klokkereglene er ganske kompliserte, og noen ganger kunne det oppstå situasjoner hvor det laget som gjorde et regelbrudd faktisk tjente på det på den måten at kampklokka gikk ekstra på grunn av dette. Et slikt smutthull tettes nå:
    Hvis kampklokka stoppes kun på grunn av et regelbrudd av det laget som leder, og det er mindre enn to minutter igjen av en omgang, så kan det andre laget velge at klokka skal starte på snapp, og ikke på klart for spill som tidligere.
    Hva så om skåren er lik? Da defineres det laget som gjør et regelbrudd som laget som leder.
  • Beinkrok (tripping) er nå ulovlig mot alle.
    • Før var det lovlig å ta beinkrok på ballbæreren eller den som lot som om han hadde ballen. Nå er det ulovlig mot alle. Heldigvis kan man si, for før måtte man vurdere om det var en lovlig beinkrok eller et ulovlig spark mot ballbæreren. Denne vurderingen var vanskelig med mye skjønn involvert.
  • Targeting. En avklaring om at for at det er et regelbrudd for targeting, så må minst én av indikatorene for targeting være til stede. Med det økende fokuset på beskyttelsen av spillere mot harde treff i hoderegionen har det kommet utvisninger som kanskje føles litt merkelige da de oppfattes som vanlig taklingsforsøk, men som teknisk sett har vært targeting. Den nye avklaringen presiserer at for at handlingen skal kvalifisere til utvisning så må handlingen være en type som går lenger enn et vanlig taklingsforsøk. De fire indikatorene kan du lese om her.
  • Innskjerping på ulovlig kragetakling. Nå er det ulovlig selv om neddragningen ikke er umiddelbar, og grepet kan nå heller ikke være i navnplaten eller over.
    • Her tar IFAF etter NFL-regelen og utvider området hvor grepet kan gjøre det til en ulovlig kragetakling. Dette er da nok et området hvor IFAF-reglene og college-reglene ikke er de samme (per nå).
      Legg også merke til at ballbæreren ikke trenger å bli dratt helt ned i bakken før det blir et regelbrudd.
  • Trenere er nå inkludert i at de er automatisk utvist hvis de gjør to usportslige oppførsler i en kamp.
    • Før var det svært få situasjoner hvor en trener kunne bli utvist på, men nå har de fått samme standard som spillerne.
      I Norge har vi kanskje som kjent et tilleggsdokument med norske regeltilpasninger. I de norske regeltilpasningene har trenere kunnet blitt utvist av samme grunner som spillere. Nå er IFAF-reglene nesten de samme som våre tilpasninger.
  • Videogjennomgang under kampen («Instant replay»). Den som følger med på kamper i USA har nok fått med seg hvor integrert i kampen videogjennomgang av noen spill har blitt. Regelen har eksistert i IFAF også, men teknologien som trengs til at man kan bruke den er milevis unna det som er i USA. IFAF har i de siste par årene eksperimentert med en alternativ versjon av denne regelen tilpasset virkeligheten i amerikansk fotball i resten av verden. Og i år har den blitt offisielt en del av reglene. I de norske regeltilpasningen har denne regelen hittil blitt ignorert. Men kanskje er vi i nærheten av at den kan prøves ut også i Norge?
    Det skal bli spennende å se om årets norske tilpasninger kanskje tillater at denne regelen prøves ut. Hvis det skjer så vil detaljene i regelen tas opp i en dommerspalte!
  • Lave blokkeringer forfra. Forandring av regelen igjen… En gjennomgang av hva som er nytt under denne regelen kommer etter bildet.

– Har du kontroll på de nye reglene, eller? Foto: Jarle Magnus Henriksen.

Lave blokkeringer forfra

Først det som ikke har forandret seg:

  • Det er ulovlig å blokke lavt på alle sparkespill.
  • Det er ulovlig å blokke lavt etter et ballbesittelsesbytte (interception o.l.).
  • Det forsvarende laget har kun lov til å blokke lavt 5 yards før og etter den nøytrale sonen, med unntak av mot potensielle lovlige pasningsmottakere.

Så, som vanlig, det som har forandret seg er hva det angripende laget har lov og ikke lov til.

Å blokke forfra kan gjøres i to «soner»: Enten fra siden (9-10 eller 14-15) eller fra fronten (10-14), der tallene i parentes angir med klokkeslett i forhold til den som blir blokket (12 er rett forfra).
De som hadde lov til å blokke fra siden var bestemt av to områder på banen, den såkalte lav-blokkeringssonen og takleboksen. I hovedsak er det nye at lav-blokkeringssonen er borte, og alt er referert til takleboksen. Det gjør det enklere å forholde seg til. Og de to forskjellene i praksis dette medfører er at:

  • Tight-end-en får nå ikke lenger lov til å blokke lavt fra siden, men må blokke lavt fra fronten, men ikke mot ballens posisjon ved snappen. (Fordi han i en formasjon med vanlige «splits» kommer til å stille opp utenfor takleboksen.)
  • Det er ikke lov å blokke lavt fra siden forbi den nøytrale sonen. (Offensive linjemenn som initierer en lav blokk fra siden som sin første bevegelse framover fra stance skal bedømmes som lovlig, men hvis linjemennene tar et steg fram først så blir det ulovlig hvis fra siden.)

For å ta med resten av regelen:

  • Ingen har lov til å blokke lavt fra siden når ballen har forlatt takleboksen.
  • Spillere som stod oppstilt utenfor takleboksen ved snappen, og eventuelt motion-mannen, har ikke lov til å blokke lavt mot ballens opprinnelige posisjon ved snappen før en ballbærer har kommet tydelig forbi den nøytrale sonen. («Crack-back»-blokk)
  • Ingen har lov til å blokke lavt mot sin egen mållinje etter at ballen har forlatt takleboksen.

Legg merke til at denne regelen blir noe justert i 9-manns-fotball. Vanligvis defineres da takleboksen som 3 yards til hver side av snapperen, og ikke 5 yards som i 11-manns-fotball.

3 kommentarer

  • Er endringen på lave taklinger for å få ned potensielle skader ved såkalte cut blocks?

    • Tommy Thordarson

      Enkelt og greit, ja. Prosessen med dette har pågått i noen år nå, og dette innebærer nok en innskjerping. Særlig det at man begrenser hvem og når man kan blokke lavt fra siden håper man at antall skader skal bli mindre. Tanken er at hvis man kommer fra fronten så får forsvarsspilleren muligheten til å beskytte seg mot blokken, mens fra siden vil han ikke se den.
      Kan vi forvente at lave blokker faktisk blir helt forbudt i framtiden?

  • Lenkevarsling: Dommerspalten 16. februar 2017 – Amerikansk Fotball

Legg inn en kommentar