Dommerspalten 2. juni 2016

Straffeutmåling. De fleste vet at regelbrudd som oftest straffes med en yardstraff, gjerne 5, 10 eller 15 yards. Men det mange nok ikke tenker over i det hele tatt er fra hvor skal man måle ut straffen. I dag ser vi på noen få regler om straffeutmåling.

Forrige ukes spalte hadde et par spørsmål som omhandlet temaet straffeutmåling, altså hva som skjer etter at det har skjedd regelbrudd. Dette temaet er såpass stort og intrikat at det ikke kreves av nye dommere. Det tar gjerne årevis før man behersker nok av dette, både teoretisk og praktisk, til at man har kontroll på selv de vanligste situasjonene som skjer under en kamp. Det er da selvsagt umulig å gi en full oversikt over dette her, men vi skal se på noen faste regler som de to spørsmålene omhandler.

En hovedregel er at aksepteres det en straff for et regelbrudd så tilhører ballen det laget som hadde kontroll på ballen da regelbruddet skjedde. En annen hovedregel sier at om en straff aksepteres så skal forsøket spilles om igjen fra der ballen plasseres etter utmålingen. Disse tenker man kanskje ikke over så mye, det er ofte ganske intuitivt for den som har kjennskap til sporten:
Lag A har et løpespill som går langt, men guarden A65 ble flagget for en holding i den nøytrale sonen. Straffen måles ut og forsøket spilles om igjen fra der ballen plasseres etter utmålingen. (Hvor denne straffen skal måles ut i fra er styrt av det såkalte 3-og-1-prinsippet (se tegning nedenfor). I dette tilfellet skal straffen måles ut fra forrige punkt, altså der det ble snappet fra.)

En annen hovedregel sier at om begge lag har gjort regelbrudd under et forsøk så slår straffene ut hverandre, og forsøket skal spilles om igjen fra forrige punkt (uavhengig av hvor mange regelbrudd hvert lag har gjort).
Med utgangspunkt i denne hovedregelen skulle man tro at svaret på Quiz 1 er alternativ A; omspill. Men nei, er det noe reglene har mye av så er det unntak. Og denne hovedregelen har blant annet følgende unntak:
Hvis et lag gjør regelbrudd etter at de fikk tak i ballen siste gang kan de velge at straffene ikke slår ut hverandre for at de selv skal beholde ballen. Straffen for deres eget regelbrudd måles ut, mens straffen for det andre lagets regelbrudd avslås.
Dette unntaket (som også finnes i andre situasjoner) går under betegnelsen «rene hender» («clean hands»), og refererer til at laget ikke hadde gjort noe galt før de fikk ballen, altså de hadde rene hender.

Dermed er rett svar på Quiz 1 alternativ B.

Én ting med straffeutmåling er å vite slike regler som nevnt ovenfor, noe annet er å vite hvor mange yards et regelbrudd har som straff, og fra hvor det skal måles ut. Særlig det siste punktet bruker å ta litt tid å lære seg.

Når det kommer til Quiz 2, vil den første hovedregelen som er nevnt ovenfor antyde at rett svar er alternativ A. Ballen tilhører fortsatt Lag A siden den sist var kontrollert av en av deres spillere. Men nei, nok et unntak på gang. Tanken er at siden Lag A faktisk sparket ballen, dvs. de har som formål å gi den fra seg, vil de fleste regelbrudd det mottakende laget (Lag B) gjør mens ballen er i lufta (eller sprettende på bakken) anses som om Lag B faktisk har kontroll på ballen. Dermed trår tankegangen om rene hender inn, og Lag B beholder ballen etter utmåling av straffen. (I slike situasjoner på puntespill kan du høre at mellom dommerne snakkes det om «PSKE», som er en forkortelse for nettopp disse spesielle situasjonen under en punt (og på et mislykket field goal).)

Dermed er rett svar på Quiz 2 alternativ B.

En oversikt over tidligere spalter.

Tre-og-En-prinsippet

Tre-og-En-prinsippet. En visualisering av et viktig prinsipp i straffeutmåling.

Basispunkt refererer til et punkt på banen som forandrer seg fra spilltype til spilltype.
For løpespill er basispunktet der løpet endte. For pasningspill og sparkespill der det ble snappet fra, altså forrige punkt. Og selvsagt finnes det en drøss med unntak.
Det med basispunkt er noe av det første en dommer skal lære når man går på kurs i straffeutmåling, noe som vanligvis skjer tidligst etter 2 års dommererfaring.

Én kommentar

Legg inn en kommentar