Dommerspalten 2. juli 2015

Temaet denne gang er basert på forrige ukes regelquiz; nemlig hva som må til for å få godkjent mottak av en pasning.

Bulls vs Vikings 2015 semifinals-054

Foto: Kristoffer Andreassen

Som med mye annet har nok de fleste en intuitiv forståelse av hva som skal betraktes som et mottak eller ei. Men når det kommer til å få skrevet ned en regel for hva som kreves, og som gjenspeiler denne forståelsen, så har det vist seg ikke å være så lett. Man har ønsket mest mulig objektive kriterier (selvsagt), noe som gjør at man også kan bruke videodømming. Men det har også ført til noen spesielle situasjoner, hvor regelen sier ufullstendig pasning, mens mange vil føle det som et godkjent mottak:

Calvin Johnson

Dez Bryant

I begge videoene nevnes noe likt som dette: “maintain possession through the process of the catch”. Dette punktet er viktig da mottakeren i begge klippene faller til bakken under mottaket sitt.

Når det gjelder gjennomgangen av regelen for mottak skal vi dele den opp i to:

  • Spilleren faller ikke til bakken i løpet av mottaket.
  • Spilleren er/kommer i en fallbevegelse under mottaket. Spiller ingen rolle om det er uten kontakt, eller grunnet kontakt med motspiller.

Regelen er IFAF R-2-4-3, her oversatt til norsk.


Vi ser først på situasjonen hvor mottakeren ikke faller til bakken i løpet av mottaksprosessen:

Å ta imot en ball betyr at en spiller:

  1. Får kontroll på en levende ball i lufta med hendene eller armene sine før ballen berører bakken, og
  2. Berører bakken inne på banen med hvilken som helst kroppsdel, og så
  3. Holder kontroll på ballen lenge nok til at han kan gjøre en handling som hører til spillet, dvs. lenge nok til å kaste eller overlevere ballen, avansere med den, unngå eller holde en motspiller unna.

Merknad:

  • Punkt 2: Her er det forskjell mellom oss og NFL, som nevnt her.
  • Punkt 3: Dette punktet kan være vanskelig å avgjøre i full fart. Klassiske situasjoner er mottakere som blir kontaktet like etter at punkt 1 og 2 er fullførte, og så kommer ballen løs og faller i bakken. Bedømmes det som mottak er det en fommel og fri ball, og potensielt turnover. Bedømmes det som ikke mottak er det ufullstendig pasning. Som sagt, det kan være svært vanskelig å avgjøre om punkt 3 er oppfylt, og da bruker man hva regelen sier om “When in question”: “When in question, the catch is not completed.”

Noen eksempler:

  1. A80 får kontroll på en pasning mens han har en fot i bakken. Samtidig som han “tucker” inn ballen og snur seg blir han truffet av B40. A80 mister kontrollen på ballen som så faller i bakken.
    Resultat: Ufullstendig pasning. A80 har ikke oppfylt punkt 3.
  2. A80 hopper opp og får kontroll på ballen mens han er i lufta. Han blir truffet av B40, men lander på føttene sine. A80 rekker så å løpe noen steg før han blir truffet av B30. Ballen kommer løs og faller til bakken.
    Resultat: Mottak og fommel. A80 har, ved å kontrollert avansere, oppfylt punkt 3.
  3. A80 hopper opp og får kontroll på ballen mens han er i lufta. Han lander så på føttene sine. A80 får så en kraftig dytt av B40. A80 snubler seg så framover et par steg før han ramler i bakken. Ballen kom løs og traff så bakken når A80 traff bakken.
    Resultat: Ufullstendig pasning. Dette eksempelet leder oss over til situasjoner hvor mottakeren faller til bakken. Siden A80 ikke har oppfylt punkt 3 før han får dytten som gjør at han faller til bakken, betyr det at han i løpet av mottaksprosessen faller til bakken. Da må han, som vi skal se nedenfor, beholde kontrollen gjennom hele fallet (til han har kommet til ro). Det gjør han ikke her og så treffer ballen bakken, noe som gjør det til en ufullstendig pasning.

Så skal vi se på situasjonen hvor mottakeren faller til bakken i løpet av mottaksprosessen. Dette inkluderer en mottaker som i løpet av punkt 3 ovenfor opprinnelig holder seg på føttene, men som får en dytt som gjør at han faller. Da forlenges mottaksprosessen.

Å få godkjent et mottak krever nå, i tillegg til de 3 første punktene ovenfor, følgende:

  1. Hvis en spiller faller til bakken i mottakshandlingen (med eller uten kontakt av en motstander), må han kontinuerlig beholde kontroll på ballen gjennom hele prosessen med bakkekontakt, både på spillefeltet eller i målsonen. Dette kreves også av en spiller som prøver å gjøre et mottak ved sidelinja og som faller til bakken ut av banen. Hvis han mister kontrollen av ballen som deretter berører bakken før han får kontroll igjen så er det ikke et mottak. Hvis han får kontroll igjen inne på banen før ballen treffer bakken så er det et mottak.
  2. Hvis spilleren mister kontrollen på ballen samtidig som han berører bakken med hvilken som helst kroppsdel, eller hvis det er tvil om dette skjedde samtidig, er det ikke et mottak. Hvis en spiller har kontroll på ballen vil en liten bevegelse av ballen, selv om den berører bakken, ikke bli sett på som tap av besittelse; han må miste kontrollen av ballen for at det skal være tap av besittelse.
  3. Hvis ballen berører bakken etter at spilleren har fått kontroll og fortsetter å ha kontroll på ballen, og det som er ovenfor er tilfredsstilt, så er det et mottak.

Merknad:

  • Ganske så intrikate setninger det der. Jeg prøver å forklare annerledes:
  • For det første: Med mottaksprosessen menes helt til spilleren har kommet til ro.
    • Dette gjelder uansett om spilleren faller inne på banen eller faller utenfor banen.
  • Spilleren vil få godkjent et mottak selv om ballen kommer løs hvis kontrollen gjenvinnes før den berører bakken, hvis det skjer under mottaksprosessen inne på banen.
    • Derimot, kommer ballen løs mens spilleren er i kontakt med bakken utenfor banen vil det bli en ufullstendig pasning. Dette fordi ballen da berører noe som er ute av banen. Da hjelper det ikke om kontrollen gjenvinnes.
  • Så lenge spilleren har kontroll på ballen kan ballen være i kontakt med bakken og likevel være et godkjent mottak. Selv en liten bevegelse av ballen i hendene er ok.

Andre detaljer som bør nevnes:

  • En spiller som ligger nede på bakken, men som tar imot en ball, får godkjent mottak.
    Eksempel: A88 sklir og ramler i målsonen. Mens han ligger på bakken kommer en pasning til ham, og han tar ballen og får kontroll på den.
    Resultat: Touchdown. Hadde derimot A88 vært i kontakt med en sidelinje hadde det blitt en ufullstendig pasning med en gang han hadde berørt ballen.
  • Reglene for mottak gjelder for begge lags spillere, men gjør en Lag B-spiller det kalles det gjerne en interception (pasningsbryting).
  • Samme regler gjelder for en spiller som skal få kontroll på en løs ball fra et spark, fommel eller bakoverpasning også. Skjer det etter at ballen har vært i bakken kalles det da en gjenerobring og ikke et mottak.
    Eksempel: Ballbærer A20 fomler ballen like ved sidelinja. Ballen spretter litt rundt. B40 kaster seg og er ikke i kontakt med bakken når han får kontroll på ballen i lufta. B40 lander utenfor banen.
    Resultat: Fortsatt Lag A sin ball. B40-spilleren oppfylte ikke kravene med å fullføre gjenerobringen fordi han ikke berørte bakken inne på banen.
Bulls vs Vikings 2015 semifinals-004

Foto: Kristoffer Andreassen

Forrige ukes regelquiz

Spørsmålene finner man her.

Alle spørsmålene handlet om en mottaker som faller i bakken under mottaksprosessen.

Quiz 1: Rett svar er alternativ A. A88 har oppfylt alle krav. Selv om ballen kom løs var den aldri i bakken, og A88 var hele tiden inne på banen.

Quiz 2: Rett svar er alternativ B. Selv om ballen ikke er bakken før A88 gjenvinner kontrollen er nå A88 utenfor banen. Da blir det en ufullstendig pasning i det øyeblikk ballen blir berørt av A88, altså før kontrollen er gjenvunnet.

Quiz 3: Rett svar er alternativ A. A88 har oppfylt alle krav. Selv om ballen var i kontakt med bakken var den hele tiden under kontroll.

Quiz 4: Rett svar er alternativ B. Samme situasjon som Quiz 2. Uviktig om det var kontakt eller ikke fra en motspiller.

Én kommentar

Legg inn en kommentar