Dommerspalten 16. juli 2015

Også denne uken er det to spørsmål man ofte kan høre i forbindelse med dømming i Norge som besvares.

Denne ukes svar er skrevet av Eigil Norén og Bård Beylich.

Einar Bolstad - foto Max Emanuelson

Foto: Max Emanuelson

Q:

Hva er motivasjonen for å være dommer?

A:

For det første er det å dømme en glimrende måte å fortsatt holde kontakten med verdens flotteste sport, selv om man kanskje ikke har mulighet til å legge inn mange timer med organisert trening hver uke. Når man først er kommet litt inn i det, er det givende å studere de svært så detaljerte reglene og den like detaljerte dommerteknikken. Man får stadig aha-opplevelser når man leser i regelboka, og forstår mer og mer av en idrett som selv mange utøvere har problemer med å «få hodet sitt rundt». Den aller viktigste motivasjonsfaktoren for dem som over tid holder ut helg etter helg med kjefting fra trenere, spillere og ikke minst publikum, er utvilsomt kameratskapet. Det å våkne en kampdag og tenke på at om noen timer møter du gode venner som i fellesskap skal styre en kamp og legge til rette for at det kåres rett vinner gir en god følelse. Både det å jobbe sammen mot et felles mål med erfarne kolleger eller å hjelpe nye dommere videre i sin karriere er svært inspirerende.

Bulls hjemme - bilde av Henning Lillejord

Foto: Henning Lillejord

Q:

I Norge er dommerne tilknyttet klubber. Klubbene har lag i seriespill. Hvordan unngår man interessekonflikter hvor dommerne kan beskyldes for å ha en tosidig agenda fordi det ene laget i en kamp er fra deres egen klubb?

A:

Dette er ikke et enkelt spørsmål å besvare, da vi er en liten idrett med relativt få og små ressurser.

Dømming er også som det aller meste ellers innen idretten vår basert på frivillighet. I en ideell verden hadde vi kunnet opprette en egen dommerklubb, og lisensiert de dommere som har holdt på i noen år og er på et visst nivå gjennom denne, men dessverre tillater ikke NIF sine regler dette.

Vi har likevel innført noen regler for å unngå interessekonflikter, det første er Kampreglementet (KR). §14-6 sier at en dommer ikke kan dømme en kamp med et lag som dommeren selv er eller har vært spiller/trener for inneværende sesong. Dette er begrenset til det enkelte laget og ikke til klubb, så en dommer som er trener eller spiller for klubbens seniorlag, kan dømme klubbens U17, U19 lag osv, men ikke seniorlaget. Videre har Dommer- og regelutvalget (DRU) noen egne prinsipper som vi forsøker å forholde oss til så mye som mulig. Det ene er at Hoveddommer (HD) alltid skal være fra en nøytral klubb, og en dommer skal ikke dømme et lag der en har nære familierelasjoner til lagets spillere/trenere. Med nære familierelasjoner menes egne eller samboers barn, nevøer/nieser, søsken, foreldre.

Hvordan kan vi ellers unngå beskyldninger om interessekonflikter eller tosidig agenda? Det starter og slutter med integritet. Vi er som det skrives, alle tilknyttet klubbene, og de aller fleste dommere i Norge har bakgrunn som enten spiller eller trener for sine klubber, og en del er fortsatt også aktive spillere. Uansett hvilken klubb en er lisensiert i og hvilke lag en dømmer, så er integritet viktig, og det er for DRU akkurat like viktig at en dommer ikke opptrer strenger mot eget lag fra egen klubb enn mot andre lag for å «bevise sin nøytralitet».

Det første vi gjør for å unngå beskyldninger er å alltid fremstå så nøytrale som mulig, dvs en dommer skal aldri møte til kamp iført klubb- eller lageffekter, og dette inkluderer også lag/klubber utenfor Norge, inkludert college og NFL-lag. Det kan kanskje virke litt trivielt at en dommer ikke møter til kamp i en Saintsdrakt, men det har en klar signaleffekt. Videre har vi en del retningslinjer for hvordan vi ønsker at våre dommere opptrer blant annet på sosiale medier.

MaxEmanuelson_J9R9560

Foto: Bjørn Tore Manuel Emanuelson

Tilbake til integriteten, som er en svært viktig egenskap for enhver dommer. DRU håper og tror at alle dommere er sitt eget ansvar bevist og setter idrettens prinsipper høyere enn eventuell egeninteresse i en enkelt klubb. For ferske dommere kan dette kanskje være en utfordring, men etterhvert som en har dømt noen år blir dette lettere, og etter man har vært dommer i noen år fratrer en dommer som oftest andre verv i egen klubb og man utvikler etter hvert en bedre evne til å opptre nøytralt og profesjonelt i en hver sammenheng, både på og utenfor banen. Dommere som ikke evner å utvise nøytralitet og integritet vil slutte som dommer av eget valg.

Hvorfor kan vi ikke bare sette opp alle dommere fra nøytrale klubber? Dette forsøker vi så godt vi kan, og på det sentrale Østlandet og andre serier enn i Eliteserien greier vi også som oftest dette. I Eliteserien blir erfaring og dommernivå langt viktigere enn klubbtilhørighet, samt at de som dømmer Eliteserie og dømmer lag fra egen klubb har bevist for DRU at de klarer å opptre nøytralt både på og utenfor banen. Utenfor det sentrale Østlandet må vi ta hensyn til at vi er en liten idrett, og vi har ikke ubegrensede midler til hverken dommerreiser eller dommerutvikling. Noen steder er vi helt avhengige av å kunne bruke så mange lokale dommere som mulig for å begrense reisekostnadene (som til syvende og sist betales av klubbene), men for å opprettholde prinsippet om HD fra en nøytral klubb, så må HD i mange tilfeller flys inn.

Den store fordelen Amerikansk fotball har kontra andre idretter er at vi aldri dømmer alene, da vi er (og trenger) flere dommere på banen. I Eliteserien bruker vi minimum 6, og 7 når vi har tilgjengelige og kvalifiserte dommere, i andre serier bruker vi 5 dommere (U15, 4), og en kamp kan aldri startes med mindre enn 4 dommere. Dette betyr at det er uansett svært vanskelig for en enkelt dommer å påvirke resultatet av en kamp.

2 kommentarer

Legg inn en kommentar